hits

Min Bucket list.

  • 23.11.2017 - 22:41

Har jo lest endel bucket lists fra bloggere og generelt rundt om, så inspirert av dette. Vil jeg lage min egen og vise dere :D

 

Reise til Japan.
Dette er et stort ønske for meg, for jeg har ønsket å dra til landet som har laget Anime, cosplay, manga...og har så mye spennende, også har det med kulturen å gjøre. jeg vil oppleve det, selv om jeg ikke kan lese japansk da. haha.

Ha et fantastisk disneyish inspirert bryllup.
Mener ikke sånn all out, men at noe har med disney å gjøre. Jeg elsker disney og tanken på å danse til "You'll be in you heart" med samboeren, får meg til å grine fordi sangen er såå fin. jeg elsker den. Jeg vil ha flere sanger, men ønsket om å ha disney sanger og eventuelt table-settings som har med disney å gjøre... jeg vet ikke om jeg vil drømme om dette om f.eks 5år, og jeg vet ikke når vi gifter oss. Men dette står værtfall nå. 

♣ Dra på en/ eller flere SHINee Konsert.
bandet som jeg ble introudert til i 2010, har stått ved meg - sammen med samboeren i tykt og tynt. Jeg digger dem, alt de gjør. Støtter dem fult og helt og av og til kan jeg være stolt av hva de gjør for andre... musikken dems har hjulpe meg når jeg hadde lyst å løpe vekk fra mobbere eller stoppe opp å skrike, istedenfor setter jeg headsetet på og blir "borte.." i mine egne tanker. 

Møte en favorittforfatter.
Trenger jeg å si mer? :P

Dra på en Fall out Boy konsert.
En av mine favorittband, stort ønske å få høre dem live.

♣ Dra til Sør-Korea.
Jeg ønsker å få sett alt der, møtt kulturen...eventuelt stukket innom å sett et band eller to? spist masse ny fantastisk mat. Har drømt om dette siden 2010.

♣Fullføre bachlor å bli noe.
Det høres kanskje feil ut, men jeg håper å kunne bli en biblotekar som jeg skal begynne på forhåpentligvis, neste år. Men fortsatt, det vil ta 3år. Jeg håper at jeg klarer dette, at jeg kan bli det jeg ønsker av hele mitt hjerte.For jeg er lei av å bli sparket når jeg er nede, alt noe skal komme i veien. Jeg ønsker å kunne fullføre og bli det jeg ønsker.

♣ Katt/hund.
Vi har allerede 2 stk, men jeg ønsker å kunne hjelpe dyrebeskyttelsen ved å ta inn en hund, eller kanskje katter? jeg ønsker å få gjort dette, fordi jeg hører horror stories hver dag. om katter som blir forlatt, dør ute... det er mest katter jeg hører dette om, men jeg vet at hunder også lider...og det gjør ganske vondt...

♣ Desucon.
Jeg dro 1 gang, i 2010 elns. Jeg har så lyst å dra en gang til, kanskje utkledd og ha det morro og møte fantastiske mennesker!

 

♣Ha unger/bli en god mor.
Jeg ønsker unger, det har jeg alltid villet og kommer alltid til å villle. Luckly, så vil samboeren det også. hehe. Men samtidig, så vil jeg bli en god mor, forhåpentligvis kanskje i nærheten så god som min mor er for meg? jeg ser sånn opp til henne, fordi hun er så fantastisk, sterk ...er så glad i henne, og håper å bli en god mor en dag.

♣ Vinne i Lotto.
Haha, ja. har veldig lyst til det så kan jeg dele pengene med mamma og co, og få et hus elns. Spørs på pemien da., men det hadde vært digg! Er jo...ikke så stor sjangse for det, men verdt å håpe?

Lately.

  • 21.11.2017 - 17:24

Det er vel ca 1 uke siden min siste post.  Jeg har egentlig vært litt meh i det siste og derfor latt være å poste noe og heller fokusere på å lese og kommentere.
Jeg har også etter den kaos dagen vært sykt svimmel i et par dager, det har heldigvis gitt seg  for ganske mange dager siden. jeg måtte bare slappe av og ikke stresse og bare lade opp batteriene, kavet jeg meg fort opp ble jeg svimmel igjen.  Også 16.november så var kattene under kniven, det hørtes egentlig alt for fryktelig ut når jeg sier det sånn. Men de var jo altså det. Fordi de skulle kastreres og steriliseres, samt få ny sjekk & vaksinasjon. De ble også 6mnd den 19.november, dette ble ikke akkurat feiret, men de fikk nam-mat på lørdagen og koste seg max med kos og sånt <3  Jeg leverte også oppgaven min  som er 1.utkastet til min prosessoppgave/Eksamnesoppgave, nr 2 that is. Vi har 2 stk av akkurat dette. Jeg er fortsatt ganske ny på det men er heldig som har Mr.PandaCat som hjelper meg, uten han ville jeg vært lost.

Anyways, idag var jeg hos tannlegen og fikk tatt å borra, jeg har en til time på mandag igjen. hurra. not. Jeg missliker tannlegen og gruer meg masse masse... men da jeg var ferdig, så var jeg veldig fornøyd og stolt av megselv...fordi jeg holdt meg rolig og gråt ikke en eneste gang!
Jeg må trekke alle visdomstennene mine pga munnen min er forliten og kosten kommer ikke til der, jeg gruer meg sykt. Men det er ikke før i evt. Januar, fordi jeg vil ikke trekke rundt eksamenstider og slikt, det kan ødelegge for konsentrasjonen og sånt tror jeg desuten var tannlegen enig.


Nå skal jeg spise kyllingrull og se på Shameless.
Byebye!

Full kaos i hele dag.

  • 14.11.2017 - 21:38

Jeg gleder meg til dagen er over. Har vært så sykt stressende og utmattende. Du skal nå få lese om hvorfor det har vært alle disse tingene og sinnsykt kaos.
Det hele begynte med at vi måtte komme oss ut av den varme dyna i 7tida og ingen av oss ville stå opp, selv om alarmen hadde ringt. Spesielt jeg, antar jeg. fordi at jeg skulle være hos tannlegen kl 08:30.Jeg skulle borre, Jeg missliker tannlegen og har gruet meg kjempemasse...prøvde å tenke positivt, som egentlig ikke funka. Men, vi kom oss ut av huset etter å ha sagt hade til pusebarna <3 Jeg satte på musikk og prøvde å være glad og synge, helt til...plutselig slukner bilen...Mr.PandaCat får vrengt den inn på ei side, ved et par butikker og diverse...Bilen vil ikke starte igjen... Jeg måtte ringe å si ifra jeg ble sein. 
Tannlegen va forståelsesfull, men enden på visa der...vi måtte ringe etter hjelp og fått dytta den til en parkringsplass,ish. Så var det å finne ut hva som var galt, som vedkommende ikke kunne si og måtte ha den inn. De hadde leiebiler, men ikke automat...fordi det hadde kommunen, de hadde bare 1...så vi sjekka 2-3 plasser som leide ut biler, men de skulle ha depositum og masse som vi ikke hadde, dette tok en evighet fordi vi måtte spørre og måtte vente på folk som skulle ha vært der for lengst. Null leiebil. Så vi venter på bussen, som kom igjen over 20min forseint, da var kl over 10 allerede...så du kan tenke deg hvor lang tid dette tok. Hvorfor tok jeg ikke bussen før? Jeg viste ikke hvor jeg skulle komme meg til tannlegen derifra siden jeg ikke er såpass kjent der...dessuten ville Mr.PandaCat vente og prøve å få tak i noen, det var iskaldt, regnet høljet ned og vi trasket rundt i sørpe.

Da kl var 10:30 kom jeg meg til tannlegen. Men jeg fikk ikke tatt timen, det gode med det var at jeg slapp å betale fordi det der er jo ikke akkurat min feil. Ikke noens feil akkurat.Så fikk en ny time istedenfor.  Men, der var vi da... fordi vi kom oss ikke hjem igjen, bussen gikk ikke helt hjem...det går ikke busser der vi bor, bortsett fra ekspressbuss og denslags, men jeg vet no aldri når den går..på døgnet og nok bare 2 ganger..så vi håpte helst at bilen ble ferdig...kl 13:30 fikk vi beskjed om at de fikk fiksa det som var galt og vi kunne komme å hente bilen, resultatet var busstur igjen. Vi fikk igjen bilen, alt var ganske ok...men lokket til bensintanken, den du fjerner for å sette /fylle bensin i...var borte.... vi lette og lette ...prøvde å skaffe en ny en, som skulle være universal, den funker ikke...
Ble rimelig oppgitt, siden vedkommende på butikken sa den skulle funke..også va det snakk om at dt var en annen plass som kanskje hadde, men de hadde ikke..

16:30 etter mye om og menn, var vi hjemme igjen. Ett lokk mindre...tho. Føltes ut som alt som kunne gå galt, gikk galt.
Ble sinnsykt lei. 
Så der har dere min dag.
Fin tirsdag, liksom.

Ingen kom...

  • 07.11.2017 - 23:25

Idag har vært full rulle, så jeg selv har fått kjent på hvor sliten jeg har vært, hvor angstfylt jeg har vært. Jeg har ringt og fått ordnet, vært og hadd skole-framføring som jeg skjelvende og redd kom meg gjennom, var hos legen og gjorde diverse. Spist litt mat og slappet av. Før jeg bestemte meg at, ja hvorfor ikke, jeg drar til en sosial samling, det hørtes kjekt ut. Spillkveld, en ting som jeg faktisk tenkte at kunne gå bra!  Selv om jeg kjente på presset, på angsten og sånt - dro jeg med kjæresten. Men i forkant, hadde vedkommende skreve på klassesida vår, eller klasserepresentanten spurte om noen ville finne på noe på tirsdag aka denne tirsdagen., 13 stk var intressert.  så skrev vedkommende hva som han inviterte til og lagde til og med kahoot quiz til denne kvelden. Jeg trosset angsten å dro, men dette er ikke en selvskryt post. Nei. det er rettet mot noe annet. Og nå skal du høre, hva jeg snakker om.

Image result for No one came party
Det var bare jeg og kjæresten som kom. Kjæresten hadde ikke engang trykket innpå, fordi han ikke kunne det. Men vedkommende skrev at en kunne ta med seg venner, så jeg tok med kjæresten. Vi var 3 stk. håpet var å få det til å bli vertfall 10stk, men det var bare vi. og det syns jeg er råttent, når 13stk faktisk melder interesse, så kan de da f.eks skrive at de ikke kan komme likevel, ikke gi falskt håp. Jeg vet hvordan det er å bli latt i stikken, hvordan når du venter på noen og har gledet deg, men det skjer ikke. Du kjenner den vonde, ekkle følelsen? Den følelsen som gnager og gjøres om til negative tanker? Akkurat. Jeg er på en måte glad for at vi dro, fordi vel- da kom værtfall vi. Jeg som er veldig usosial av meg, pga depresjon og angst. Jeg ble sint på min egen klasse, at ingen kom. Forutenom meg og kjæresten. Hadde jeg ikke orka... da hadde han sittet alene. 

Trodde kanskje det kom noen etter f.eks 1t, fordi folk er treige.. men klokka ble 19:00 da vi kom, 20:00....21:00...og til 22:30, som var da vi dro, fordi vi skulle handle paracet og lyspære. Men fy søren så dumt av folk, en kan da si ifra at en ikke kan i det minste! Vi fikk ikke spilt noe særlig, funker ikke å spille 3stk, når han hadde spill som var ment for mer en 4+ liksom. Så vi pratet værtfall en god stund, jeg lyttet vel mesteparten av tiden, men det var fordi de snakket om ting som ikke intresserte meg, men jeg fant litt å si uansett.

Blir bare for dumt å la folk i stikken. Det var 13stk intresserte pluss at vi er til sammen 40stk elns, i klassen og de fikk lov å ta med seg folk igjen. Så  vi skulle egentlig ha blitt flere... 

Image result for Sad
Nå har jeg fått gjort min utblåsning. Jeg er oppgitt. Virkelig.

I hope you like it!

  • 29.10.2017 - 17:47

Mest leste innlegg denne uken:
Innlegget denne uken som jeg har publisert som var mest lest var http://pandacat.blogg.no/1508544588_lyra__apollo_5mnd_oppdatering.html (får ikke helt til å legge ordentelig link som andre gjør, send hjelp) så det ser ut som dere likte veldig godt den oppdateringen angående kattepusene våre. <3 Am i right? c:

Sang på hjernen:
 

Denne syns jeg er veldig inspirerende og spennende, så den har vært den jeg la til sist på spotifylista og er den jeg har hatt på hjernen.


Ukens glede:
Nå har jeg begynt å høre på lydbok og jeg blir veldig 'borte' når jeg hører på dette og er i min egen verden og dette er min lille glede, da jeg hører på dette i friminutt, andre pauser eller når vi skal svare på studiespørsmål, da er jeg ikke 'alene' og jeg trenger ikke irritere meg over folk som maser, prater, roper og irriterer - og jeg dytter angsten bort fra meg, værtfall en stund.

Ukens Latter:
Nå har jeg tatt b12 sprøytene et par ganger og for å si det mildt, det gjør sinnsykt vondt. Jeg hater det, jeg hater sprøyter så det kommer nok ikke til å bli noe jeg blir vandt med. Men da jeg satt meg inn i bilen, så klarer jeg å si interne ting liksom "oh my poor ham" reference til en serie jeg er hekta på og sånne ting, og det fikk samboeren til å le så han hold på å grine, det tok han over 10min å kunne kjøre fordi han måtte slutte å le.


Ukas Bok:
Ukas bok er lydboken jeg hører på som heter "Veien fra Italia" av Anna Grue. En koselig, tidfordrivende og litt spenende bok. Jeg har ca 4-5 timer, da jeg nylig begynte å høre på lydbok igjen.

Ukas katteoppdatering:
Apollo har begynt å merke fuglene utenfor og lager merkelige lyder som minner om kråkespråk eller jeg aner egentlig ikke, vifter med halen og blir heeelt inn i det, trur han prøver å fortelle at "dette er min eiendom, forsvinn!"  Meen, tror ikke at fuglene bryr seg, siden de ikke hører han. x) Lyra lurer på hva i helsikke han driver med og studerer han, men ser ikke ut til å bry seg.

Ukens Kleinhet/Flause:
Klarte å sende min mor mld som skulle til ei anna, LITT seint...(2.30) var ikke noe merkelig, sto bare "sover du?"  haha. men det var kleint ass. 

Ellers, så har du en i klassen..som mens læreren snakket, så på video og ..plutselig kom reklamen på...for barberhøvler NO less. Døde litt da jeg ass. xD

Ukens serie/anime/film:
Det må bli Food Wars som jeg nå venter på ny episode på! Anmeldensen min kan dere lese der -> http://pandacat.blogg.no/1509138025_food_wars_shokugeki_no_soma.html


Oppsummering av uken:
- Dreve med endel oppgaver og skal fortsette med det kommende uke.
- Skjønner ikke hvorfor jeg ikke har summet meg til å funnet lydbok å høre på.
- Jeg har begynt å se mer anime og koser meg MAX. Ler så jeg dør innvendig og samboeren er like "ka i huleste er det du ser på...?" xD
- Jeg har kommet meg et steg nærmere å få psykologisk hjelp, men jeg skal sende epost til studentsamskipnaden sin psykolog og se om jeg kan få hjelp først, så skal jeg prate med fastlegen når jeg skal inn dit. 


Nå er dette første gang jeg gjør dette, så vet ikke om dette skal bli en fast ting?
Spørs hva dere syns?
- Har sinnsykt fucked døgnrytme, meeen serier er såå gøy.
-Skjønner ikke hvorfor folk Må snakke høyt, sette tinga sine der jeg sitter sånn at jeg nesten ramler...:s

Ukens..?

  • 28.10.2017 - 19:57

Jeg har tenkt å sparke i gang ukens-greier hver søndag. Men det jeg vil vite er: Hva slags ukens syns du jeg burde ha med?
Så langt er lista slik:

Ukens flause/kleinhet
Ukens Serie:
Ukens bok/lydbok:
Ukens oppsummering
Ukens mat/snacks
Ukens katteoppdatering

Litt usikker på annet jeg kan ha med! Så fyr løs!
 

Food Wars!: Shokugeki no Soma

  • 27.10.2017 - 23:00

Shokugeki no Souma Volume 1.jpg

Navn: Food Wars!: Shokugeki no Soma
Produser:  Shueisha og engelske produsent Viz Media
Produseringsår: 2012 - til nå.
Skrevet av: Yūto Tsukuda
Sjanger: Komedie
Sesonger:  2
Episoder: 41 (på begge sesongene i følge Crunchyroll.
Volumer: 24 (i manga form)
Språk:Japansk, med engelsk tekst.
Hvor så jeg den? på www.Crunchyroll.com 


Handling hentet fra Wikipedia:
Shokugeki no Soma tells the story of a boy named Sōma Yukihira, whose dream is to become a full-time chef in his father's neighborhood restaurant and surpass his father's culinary skills. But just as Sōma graduates from middle school, his father, Jōichirō Yukihira, gets a new job that requires him to travel around the world and closes his shop. However, Sōma's fighting spirit is rekindled by a challenge from Jōichirō which is to survive in an elite culinary school where only 10% of the students manage to graduate, where he meets many amazing students and experiences new events that allow him to grow further towards his cooking goal.

 

Hva syns jeg?
Jeg er på sesong 1, og skal akkurat til og begynne på sesong 2. Jeg må merke at den er sykt morsom, sykt merkelig og  sinnsykt awkward. Det tok en stund før jeg ble vandt til hvordan denne serien var, men den er så morsom, så intressant at jeg bare måtte følge videre. Jeg finner karakterer jeg ikke liker, jeg finner karakterer jeg liker, jeg finner karakterer jeg elsker og kan ikke vente med å se hva de gjør next. også er bonuset at de lager sykt spennende mat ( blir nesten sulten). Haha.

Stjerner: 4.5/5

Jeg skal nå se sesong 2. Hadios.

Skjønnhet er et sår

  • 23.10.2017 - 20:39

Skjønnhet er et sår

Navn: Skjønnhet er et Sår
Forfatter. Eka Kurniawan
Utgitt: 2016
Sjanger: Roman
Sider:  448
Språk: Norsk, Bokmål
Hvor fikk jeg den fra? Kjøpte den på bokbutikken fordi den virket intressant.

I  en slående, flerstemmig blanding av historie, komedie, familietragedie, eventyr, romantikk og satire følger vi den vakre indonesiske prostituerte Ayu Dewi og hennes fire døtre, i en fortelling som ligger tett opp mot det moderne Indonesias historie, fra tiden som nederlandsk koloni, via Japans invasjon under andre verdenskrig, den blodige kampen for frigjøring, massedrapene på kommunister i 1965 og de følgende årtiene under Suhartos diktatur. Ayu Dewi og familien blir utsatt for alt fra mord, brutalitet, voldtekt, galskap og hevntørste gjenferd til kjærlighet og forelskelse under vanskelige kår, men lar seg på ingen måte stoppe av dette. // Hentet fra adlibris sine sider.

Hva syns jeg?
Jeg er en person som som regel ALDRI gir opp en bok, jeg SKAL  jeg SKAL bli ferdig og lese den selv om jeg ikke liker boken. Men denne boken, den er sikkert bra, den er sikkert kjempekjempe bra. Men jeg bare... jeg forsto ikke så mye av det som skjedde og det hele var så merkelig for halveis inn i boken hadde jeg håpt å få møtt "skjønnhet" som er en karakter eller datra til Hun protistuerte og sånn, siden de snakker mye om det og ja vi fikk møtt henne..men ikke så mye mer en det...det var så mye om hun protistuerte ..at hu sto opp fra de døde... og alt mulig rart...alt ble bare.. Jeg syns ikke det var så intressant å lese. Det kan hende at hvis jeg hadde orket å gi den en ny sjangse, Men, nei takk..ble bare ork, fikk ikke akkurat lyst å lese mer etterpå.

Stjerner: 1/5
 

Lyra & Apollo 5,mnd oppdatering.

  • 21.10.2017 - 02:09

// Throwback til 18.august <3
Nå tenkte jeg siden det er ikke så lenge til dem blir 6.mnd (29 dager..men hvem teller.) 
Så kan dere få en liste c:
 

  • Ca hver lørdag så får de våtfor (bare hvis de ber pent) c: Og de mjauer som besett og "svarer" meg når de får.
  • De er noen små pøbler, de driver å mjauer på døra og alt sånt - men det er blitt mindre av dette.
  • Nå har de begynt å hoppe opp på bordene/ kjøkkenbenken ._. sigh.
  • De har slutta å frese til hverandre når det gjelder visse leker.
  • Lyra har en tildens til å halv-lukke ene øyet når hun er veldig trøtt.
  • Apollo og Lyra skal alltid "stalke" på do, alltid.
  • Apollo har en tildens til å teste grenser med leking, så de ender av og til med klor og biting, som han vet ikke er lov.
  • Apollo snorker foresten, når han sover. Men bare en stund/når han sover sikkelih dypt.
  •  Kattene skal alltid vekke oss mellom 6-8 om morgene, uansett når vi legger oss.
  • Når vi kommer hjem fra skole/handling whatever, så sover de som regel og kommer til oss som noen trøtte zombier.
  • Lyra er veldig sånn at hun skal ha kos på sine egne premisser og helst der hun vil du skal kose, nytter ikke at du velger. Hun liker også godt å bli klødd/strykt på magen.
  • Apollo maler ofte bare du kommer i nærheten/ ser på han - han gjør også dette når han VET at han er blitt tatt i "gjerningsøyeblikket" :p
  • Apollo liker også å få kos og bryr seg ikke så mye hvor du klør han,men han sier ifra når det er nok altså.
  • Ofte hvis vi ikke kommer ut når de mjauer (hvis vi skal sove) så sitter de endten å venter - eller går og legger seg igjen, de vet at når vi skal sove - så skal vi sove.
  • De blir veeeldig intressert i tv'en når vi har på filmer med masse farger, da skal Lyra sitte heelt inn til tv'en.
  • De virkelig hater støvsugeren, de løper og gjømmer seg, vel Apollo sitter vedsiden av armlenet og seeer intenst på.
  • De er ikke helt komfortabel med andre mennesker enn oss enda, løper å gjømmer seg om vi en sjelden gang får besøk. Men det går vel greit etter hvert, tenker jeg.
  • De liker IKKE bilturer, de slapper mer og mer av for hver tur, men kan fint klage i 10-15min. 
  • Men  så er de søte da <3


    Annet fremover?
  • I November skal begge to kastreres og steriliseres.
  • De blir et halvt år, 19.november c:
  • I Desember skal vi ta dem med til der moren min bor og ha dem inne, så det blir spennende da. Er ingen katter inne der.
  • Etter Desember må vi vel skaffe nye bur? De blir vel snart for store for burene sine, tror ikke de er pr. say små. Men vi får se.
  • Jeg har kommet i anskaffelse av katte-julestrømpe til begge to, ahha. ohyesh, er kattecrazy <3

and life goes on.

  • 18.10.2017 - 17:25

Det er 8 dager siden jeg hadde et sammenbrudd, Et sammenbrudd som kanskje var et godt et? Jeg ville ikke føle det sånn, men de følelsene var og er realiteten. Men mye annet har også skjedd, eller skjedd og skjedd. Men life goes on, i guess. Jeg har jobbet iherdlig med oppgave som endte opp på 3200ord og jeg håper den faller i "god jord" hos læreren siden dette er 1.utkastet og jeg vil nødig sitte i ei uke og endre på alt for mye værtfall, sånn at jeg får den godkjent - så håper at jeg får den godkjent 1.gang og ikke trenger å levere den på nytt, per say. I tilegg har jeg to andre oppgaver som skal oppta min tid, jeg skal skrive disposisjon til 26.10 angående Vikingtida (jeg husker ikke hele teksten-heh) men det var no endel der også 3.11 skal jeg levere en oppgave om Den politiske utviklingen i senmellomalderen i Norge, denne er ikke så lang heldigivs og jeg får godt med hjelp hos samboeren <3 Takk og lov for det.

Annet som har skjedd? Jeg tok motet til meg og spurte legen om jeg kunne få henvisning til Psykolog. Fordi denne angsten min, jeg er ganske sikker på at den er fysisk...fordi det er trykk i brystet, en dag kan det være sikkelig ille, andre dager kjenner jeg det ikke... det spørs veldig... så, legen forsto meg og sa at å sende henvisning skal legen få gjort, og det har hun sannelig. Jeg vet det kanskje ikke høres ut som en big deal å spørre om sånt, men jeg har ofte tenkt at nei... jeg vil ikke, trenger ikke, jeg er ikke "syk" nok... men jeg tror faktisk jeg gjør det, jeg trenger å få snakka med en som står utenifra - jeg sier ikke at det ikke hjelper å prate med f.eks med min mor og samboeren min <3 jeg er glad for at de hører på, men jeg vil gi dette en sjangse. Vet ikke når jeg kommer meg inn heller... vi får se.


Vi dro igår og idag til bruktbutikker, ene var 40min unna og der var det pose med bøker til 50kr og jeg bare yes, det var også filmer i pose til 50kr. Så vi scora ganske mye (les: meg) haha. han fikk med seg 2 bøker og jeg resten. Også to olebrum glass og et sånn varmeteppe, jeg er en frostpinne så tenker at det var midt i blinken. Idag var vi nærmere fordi de har ikke åpent mandag eller tirsdag, her var det posesalg på bøker samme som andre butikken, men ikke på filmer, det var litt dumt, (kosta 25kr stk) men men. Og søren så glade de ble da vi kjøpte et "nett" med bøker, vi kunne ha fylt opp mer- men lille bokormen meg fant ikke så mye mer. :D haha.

Så jeg har et par oppgaver å begynne med denne uken, vi har ikke skole resterende uke, men det betyr bare hardjobbing. Skal selvfølgelig kose oss med film, Pokemon og evt. bøker også^^ Men samboeren skal kanskje på kamp, men han fikk prolaps onsdag forje uke, så vi får se om han klarer det - han blir bedre å bedre for hver dag, men vi får se om det blir kamp. Jeg vet ikke enda om jeg skal bli med - ikke det at jeg ikke heier på han, selvfølgelig gjør jeg det! Men jeg vet bare ikke om jeg orker.


Nå skal jeg koke noen egg og spise laks&egg med samboeren c: 

Jeg føler meg som den glemte bamsen...

  • 10.10.2017 - 23:58

Nå har jeg rukket å tørket tårer og snørr, samlet motet til meg å beskrive noe som gjør fysisk og psykisk vondt. Jeg gråt i armene til kjæresten nå netttop, det startet først at bare tårene trillet...fordi jeg kom til å tenke på det...at jeg er alene, ikke sånn at jeg har ingen, fordi jeg har en super fantastisk støttende og elskverdig kjæreste <3. Men jeg kan telle på handen hvor mange venner jeg virkelig har, hvor mange som skriver til meg omtrent hver dag - som ønsker å vite hvordan jeg har det, som er glade i meg. Disse snakker jeg med omtrent hver dag, men de bor ikke i nærheten av her jeg bor.. Det er helt sykt vanskelig å sette ord på det jeg føler.. jeg hadde en vennine, vi kalla hverandre "movie-buddies" fordi det var det vi var, vi lo, prata og hadde det veldig gøy, trudde jeg... men plutselig svarte hun ikke, hun ga blanke faen i meg...jeg såg at hun såg meldingene... men nei.... jeg har en annen som for to dager siden takket for vennskapet, fordi jeg gir...jeg gir mye...men jeg får ikke det samme tilbake... jeg vil ikke være den som alltid må ta tak for å henge, spørre...ect... Ja jeg får snaps og blir tagget i ting..men jeg trenger mer....jeg trenger at folk faktisk ønsker å være med meg, snakke med meg... være en ordentelig venn. Jeg har hadd slike melt downs før, dette er vel...det 3 på  3år? jeg er lei av plassen jeg bor på, jeg føler ikke at jeg passer inn. Folk drikker seg dritings hver helg, jeg orker ikke det tullet...jeg vil ikke gå rundt å måtte drikke hver helg ofte hverdager for å kunne være med folk, jeg vil se film, jeg vil snakke, jeg vil at folk skal ønske å dele tanker, bekymringer, glede... alt mulig. Jeg vil føle meg verdsatt... jeg føler meg alene.... alle folkene jeg har hadd som "venner" i årene har endten brukt meg for å make a point, eller at jeg er "easy target", eller bare blitt lei av meg og kutta meg ut... eller annet.... det har alltid vært det samme... de jeg trodde kanskje skulle være der for meg, ble jeg knyttet til... det var ofte over nett fordi jeg syns det er lettere slik , værtfall først....og jeg var på en side der jeg trivdes, da var det lettere...Jeg er veldig shy, sjenert, usikker, introvert...you know.. men når du bare tar deg tid tid til å si hei, utveksle ord eller noe...så vil jeg åpne meg, du vil se en venn du kan ha for livet... en som du kan ringe kl 5 om natta...og jeg vil være der, så fremt det lar seg gjøre... jeg er lei av å bli brukt... jeg er lei av at folk setter seg i klikker og basically ignorerer meg til det pointet at siden vi jobber i grupper de føler de er nødt å spør meg om hva jeg mener / syns... 

Jeg bare ønsker venner...og jeg har veldig få, og jeg har prøvd, men det handler om å gi og ta.. og jeg føler jeg gir og gir, men får null og nada tilbake. Jeg sier til de "vennene" at jeg er her for dem, alltid. uansett hva. Men det er ikke lett når det blir missbrukt eller ignorert... forje klassen min hadde jeg folk jeg satt med og prata med ofte, var med i kantina.. men vi fant aldri på noe utenfor klasserommet, utenfor skoletiden... jeg ble ofte PM'et hvis folk trengtes å kjøres et sted eller ...vel, det var det.... folk satt i klikker, ja...var heldig å føle meg spessiell når jeg satt med disse folkene i timene og de snakket med meg...og ville ha med meg ut i kantina, men det ble slutt, for i år er jeg ikke på samme linje - jeg vet at de har siste året sitt og mye å gjøre... men det er fortsatt mulighet å være med meg...bare for 1t ...eller 2... bare for bowling, eller sitte på kafè å skravle.... 

Jeg vil bare bli sett, bli verdsatt som en venn.
Det gjør vondt når realiteten er en helt annen.
At jeg er personen som blir alene, spessielt i gruppearbeidsammenheng. Jeg føler meg ikke velkommen, angsten svelger meg, jeg blinker bort tårene som presser seg på... jeg vet jeg må... men jeg føler at jeg sitter utenfor... jeg bare... er der.. men samtidig ikke...
Skulle ønske folk tok seg tid til å bli kjent med meg... fordi jeg er så mye... jeg er støttende, jeg er rar, jeg har merkelig latter... dårlig humor..
jeg liker masse forskjellig og er åpen til å prøve nye ting, såfremt vi gjør dette ilag.

Vet ikke om dette ble forklart... jeg er bare lei av at folk ser forbi meg...ikke bryr seg... bare tar fra meg, men ikke gir meg noe... Mange har bare brukt meg som tidsfordriv, som en person de kan lene seg på..fram til de finner noe bedre, eller ikke gidder meg... folk har sluttet å prate med meg, bare kuttet ut.. latet som de har hatt annet å gjøre eller det har skjedd noe... noen ganger har det kanskje det, men det er mulig å sende meg en melding på messenger... å si "beklager, men jeg blir offline de neste så så lenge, håper du forstår"... at jeg ikke forblir en som bare....ikke vet...som bare blir dyttet ned i en skuff...og glemt...

Jeg føler meg litt som den glemte bamsen du en gang snakket med å var så glad i... 
Jeg føler meg verdiløs, ventende på at du skal komme tilbake til meg.
Fordi jeg vet at jeg oftest vil åpne armene mine for personen igjen.
Fordi jeg er sånn, jeg dytter ikke folk vekk når jeg burde... jeg kutter dem ofte ikke ut..
jeg gir dem sjangser på sjangser...
Selv når jeg ikke burde.. fordi jeg vil være en god venn.

Har dyttet folk vekk til slutt, når det har måtte gjøres...og det gjør vondt... 
Men når det går utover meg og andre....klarer jeg ikke det mer...jeg vil ikke at f.eks folk skal mobbe...og ringe meg i 3 timer og være stolt av det.
Fordi personen viste hva det gjaldt...hvorfor jeg ble så frustrrt at jeg gråt...
jeg vil ikke at folk skal glemme meg bort, og ta meg fram igjen ... når en føler for det...
For personen vet at jeg sa i starten at jeg ønsker at personen sier ifra..og ikke bare "glemmer" i 4-5 mnd...også kommer med en unnskyldning...også glemmer meg igjen...

 

Jeg vil bare ha venner som bryr seg. Som er glade i meg, slik jeg er glade i dem.
Vil bare ha et vennskap der en gir og tar....

Image result for forgotten

 

hva søren er A4 fornoe?

  • 02.10.2017 - 22:51

kristin.blogg.no lagde en utfordring om A4 og jeg skal nå se på det fra mitt perspektiv.

Mange syns A4 er mann, barn, hund, hus you know. har alt på stell, alt er pent og pyntelig, ingenting er galt med livet.. Og når jeg hører dette tenker jeg, hvor sørens kjedelig er ikke et A4 liv? det tror jeg ikke at jeg har engang, for livet mitt er ikke A4. Ja, jeg har forlovede og 2 katter som jeg elsker høyt, en utdanning som står på vent ..(det jeg har planer om å bli) Jeg bor i et hjem med strøm&tv. jeg har det ganske som plommen i egget, vil mange tro. Men. livet mitt er ikke A4. Jeg har angst, jeg er mørkredd,husredd, jeg har dyskalkuli... Jeg sliter med å tilpasse meg på skolen fordi jeg er sjenert, usikker, jeg kjenner det og det påvirker angsten...denne angsten hadde jeg ikke for et par år tilbake...den kom etter masse dritt, det ble bestemt at jeg ikke skulle utdanne meg tild et jeg trodde, vennene mine jeg trudde var mine venner, viste seg otherwise. Dagene mine er ulike, noen dager er fæle, jeg sitter bare å gråter og klarer ikke helt å sette ord på det engang eller at jeg føler meg meh... bare orker ikke, motløs, vil ikke.. andre dager er det bra, jeg føler meg bra, det trykker ikke i brystet. Alt er ikke enda på stell, og jeg vet ikke hva som fører neste sving, det jeg vet er at jeg er aldri alene. Men et A4 liv der alt skjer på repeat, det vil jeg ikke, jo jeg har faste rammer jeg liker å forholde meg til, men jeg liker at forskjellige ting skjer....at jeg kan velge... at det ikke går igjen og igen, at det er forskjellige...små og store utfordringer som jeg ønsker å prøve meg på..rundt neste sving..Jeg har aldri vært concidered A4, den som har alt, vet alt en vil en gjør alt riktig, følger alle sosiale normer...men hvem vet egentlig hvem som er A4? Det er noen som igjen later som de er A4 fordi det er lettere sånn. Nå snakker jeg meg bort, men A4 føles litt ut som det samfunnet vil du skal være...men jeg vet ikke om folk faktisk kan ha en defisjon på en A4 person, og det er helt greit. jeg er ikke A4, eller anser meg ikke som det. Noen gjør det kanskje, eller ikke. 

Uansett hvordan du anser deg.
Vel forutenom om du mobber, viser ufyselige fordommer.
Foruten om disse, heier jeg på deg!
A4 eller ikke :)

En dårlig og en god gjerning.

  • 29.09.2017 - 21:52

Idag har jeg og samboeren opplevd litt forskjellig. Sånn i forhold til at jeg hadde sinnsykt vondt i hode og hadde en dårlig dag... så opplevde vi 2 ting. Vel, egentlig var jeg ikke der - på den dårlige gjerningen. Men jeg forteller bare det jeg ble fortalt av samboeren min.  og jeg har lyst å snakke om disse to som ble opplevd.

Dårlig gjerning:
Samboeren sitter i kantina og driver med sitt, oppgaven sin. Det er ganske tidlig, rundt 09-ish. Så plutselig får jeg en sjokkert melding.. og vi snakket sammen litt over melding. Det viser seg at en fyr fra 2.etasje på skolen hiver kaffikoppen sin som jeg antar hvis han har fådd fra kantina eller maskinene rundt om på campus - er uten lokk. Den faller i gulvet og kaffen renner ut over alt... det traff samboeren min nesten, og det værste var at  søppelbøtta var 30m unna så det er umulig at han "prøvde" å treffe søppelbøtta. Biblotekaren ble sinna og tok vedkommende med seg (hun var der ) inn til lærer eller annet.. det vet vi ikke. Den kaffen kunne ha vært veldig veldig varm... men det traff ikke samboeren, men vaskefolkene som hadde vært der 15minutt før måtte komme tilbake og vaske opp, litt oppgitte siden de skal vaske veldig mye. 

Fatter ikke hva folk gjør slike ting for, who knows...


God gjerning:
Vi var på butikken, jeg hadde egentlig en sinnsyk dårlig dag og ville bare dra hjem. Så står vi bak en eldre mann som får hjelp til å pakke ned plommene sine, og jeg er ganske sliten og føler meg litt distre, da blir jeg litt borte. Men så ser jeg, en lommebok og tenker at... er det hans? jeg kan da spørr.. fordi han ble flytta litt vekk der han fikk hjelp. Løp til han og spurte om det var hans. Du skulle sett hvordan ansiktet hans lyste opp. Jeg klarte bare å glise, følte meg litt dum, haha. Men han ble glad og takka. Samboeren smila bare og sa at jeg er en ærlig person. <3 hehe.


Disse to gjerne skjedde med mange timer apart, men en ser hvordan en liten god gjerning gjør med folk og hvordan en dårlig gjerning gjør med folk. 
Jeg blir noen ganger oppgitte over folk, som på nr 1. også blir jeg bare glad for at folk blir glade...på nr 2.  Det er mange som kanskje ikke ville ha gjort noe med lommeboka, eller værre... stjelt den. Men, da jeg var mindre betalte jeg 2 ganger for ei lita kvikklunsj fordi jeg trudde jeg stjal den x) Jeg stjeler ikke. Liker bedre å gjøre en god gjerning, spessielt når folk bli glade og det gjør noe for vedkommende, liten eller stor.

Hvordan går studiet?

  • 25.09.2017 - 19:46

Nå har jeg vel ikke ordentelig snakket.om hvordan det går på studiet, siden sist.
Nå husker jeg ikke helt hva jeg fortalte sist?  men, det går greit tror jeg? Jeg er i en plass der alt ikke er intressant, noe av det er selvfølgelig bedre enn annet som jeg klarer å følge med på. Men noen bare ..jeg klarer ikke alltid følge med og det er synd, men dette er vel ikke egentlig dette jeg vil.. hvis dere skjønner?
Men nå er det sånn at dette skjer, og jeg er såpass sta at jeg vil fullføre. Dette er jo noe som er intressant, heldigivs. Ikke alt. men noe, og nå gjentar jeg megselv. Haha. men, jeg er no her.

Image result for history
Og jeg skal fortsette... jeg er litt snurt hvordan vi har studiespørsmålseminar fordi jeg føler ikke dem hjelper meg. Nå er jeg så heldig at hvis jeg blir forvirret kan jeg spørre samboeren om hjelp eller forklaring, siden han går 3.året  og skal ta bachlor dette året. hehe. så :3  Men studiespørsmålseminarene er bare... kjedelig... jeg får ingenting ut av det, og ofte holder de på med resterende forelesning som vi ikke ble ferdig med dagen før. Men heldigvis har jeg onsdagene fri og da kan jeg lese meg opp eller gjøre det jeg ønsker. 

jeg har også en oppgave jeg holder på med. Arbeidskrav 1,  jeg skal ha framføring eller presentasjonsframføring vedrørende dette på fredag.  Vi sendte "skjelettet" inn 20.september der vi fikk beskjed om det var nok eller ikke, sånn innledning, dispansasjon og litteraturliste - dette skal jeg gå mer innpå på fredag, da vi skal ha framføring og jeg skal forklare hva jeg vil skrive og ect... også skal læreren gi tilbakemelding og studentene kan også det. Jeg gruer meg ganske mye... etter det så skal jeg 16.oktober levere nesten ferdig oppgave, der får jeg komentarer og hjelp på veien så skal den inn, som eksamensoppgave 4.desember. Arbeidskrav 2 skal begynnes på etter 16.oktober, da skal jeg  levere innledning+dispansasjon+litteraturliste, så framføring også Arb.krav levering også blir det eksamenslevering 8.desember.

 

Og...ikke nok med det. skal ha 1. 6timerseksamen. 1. muntlig eksamen også en refleksjonsinnlevering som vi MÅ levere inn. den siste skal inn 21.desember, så vurderer å ikke dra hjem før etterpå, fordi jeg ikke har internett der og jeg vil helst fokusere på familien min <3


I morgen er det studiespørsmålseminar, jippi...haha.  Usj, jeg gruer meg til presentasjonen, jeg blir sååå nervøs og kvalm, klarer ikke spise før det er min tur.. er litt rart det der. Men sånn er det, gleder meg til å bli ferdig...i morgen skal jeg lage litt av powerpointen, det skal handle om det jeg har skreve i "skjelletet" så det går nok fint og jeg skal ha "manus" med meg, som støtte. 

Svar på spørsmålsrunden #3

  • 22.09.2017 - 19:35

Mitsuakira spør:
- Favoritt bøker?
Carry on av Rainbow Rowell
Gule krokus om sommeren
Hunger games
og fler! husker ikke resten akkurat nå.

- Nevn tre ting som gjør deg glad
Pusene våre.
Samboeren.
Bøker.

Hihi c:

Takk for alle spørsmålene!

Den lille Pandaen c:

Jeg er en veldig rar, sær og ikke så høy skapning. Jeg elsker bøker, serier, filmer, kpop, anime, manga og så mye annet. Samboeren er like gal som jeg, så det passer meg veldig bra :) <3 Vi har vært sammen siden 13.07.10 og har to små puser som heter Lyra & Apollo. Jeg skriver om min hverdag, kattene, bøker og alt annet som opptar meg.

Følg meg

Søk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no