7år med min kjære idag <3

  • 13.07.2017 - 00:57

Idag, eller no er kl 00:24 og jeg har allerede skrevet det på facebook og alt mulig. Men jeg  føler for å skrive dette her også. Jeg kjenner på en lykke, på en følelse av kjærlighet. Forelskelsen har lagt seg for lenge siden, fordi kjærligheten blomstrer inni kroppen, i øyekroken og spessielt i hjertet mitt. <3
Idag 13.07.17 for 7år siden, ble jeg og Mr.PandaCat sammen <3 Vi har opplevd så mye sammen at jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne. Han har måtte tålt mye rariheter fra meg disse årene min crazy cat addiction, min forkjærlighet for bøker, Kpop, Kdrama, Anime, Pokemon (vel, etter at han introduserte meg til spillene) og alt mulig annet rart, som f.eks spontant bestemme seg for å drikke 5 bokser med battery og urge, (dette er mange år siden btw) og bli så høy på sukker at man løper rundt som en tulling. Gå ute å fange Pokemons kl 3 om natta, eller f.eks de gangene vi hadde måtte heve oss ut av senga å finne noen folk som var venner av oss pga mor eller bekymret "friends w/benefit" ringer oss i full krise. Som sagt, vi har opplevd så masse rart sammen på både godt og vondt!  Vi har hatt det vondt når jeg reiste på klassetur til Roma. Jeg hadde panikkanfall når han reiste til York på klassetur og jeg gråt mine modige tårer... Men det har også vært de gangene vi kom tilbake og klemte hverandre som vi ikke hadde sett hverandre på år og dag og bare holdt hverandre tett og hardt uten å slippe tak og grine. Spessielt da han kom fra Roma på sin første klassetur, da møtte jeg opp på bussholdeplassen en time for tidlig fordi jeg ikke fikk sove mer og gledet meg til å se han. (Ps. Veeeldig kaldt å gå  pysj når det var snø og iskaldt ute) Løp og kasta meg i armene hans og ga meg ikke til å slippe før vi måtte flytte oss fordi bussen skulle forbi. Vi har sunget og ledd, grått, vært sinte og hatt våre krangler - MEN vi gjør alltid opp, vi går ikke fra hverandre eller til sengs sinte. Vi finner alltid ut av det. Vi har reist så masse, vi flyttet opp, ned hit og dit og vi er ikke ferdig med å flytte enda. jeg tror jeg hadde vært mer redd for å flytte og møte nye folk om jeg ikke hadde hatt han... Han gjør meg bedre, han gjør meg sterkere, han viser meg at jeg er en sta nordlending som ikke vil gi meg og faktisk tørr! Jeg bare ser det ikke så ofte selv. Dere som har fulgt meg en stund, vet at jeg har hatt problematisk år med personer som faktisk ønsker å trykke meg ned, lure meg til å tro noe annet eller betvile megselv, panikkanfall og enda mer problemer på utdanningfronten, spessielt med folk som skal hjelpe meg istedenfor å se på meg og ikke foretrekke en mine når jeg gråter tårer som jeg ikke ønsker å gråte, men ikke får til å gjøre noe annet med.  Det har vært så mye dritt i alle årene, mobbing som jeg bygde meg opp fra 9-10klasse og nesten ble revet ned 1.vgs, bygde meg opp 2-3vgs og ja, jeg er ikke trygg enda, jeg har ikke selvtilitt nok som jeg burde, jeg er usikker - men faen heller, han hjelper med å styrke dette fordi han ser det gode i meg og det som jeg kanskje burde se. Går det ann å elske en person så mye? Jeg håper da det. Jeg prøver å være der for han som han er der for meg, jeg  vil at han skal se det jeg ser, den gode, smarte, fantastiske, merkelige og morsomme samboeren som jeg er så heldig som jeg har fått. ja, vi går hverandre på nervene av og til, men det skal ikke være rosenrødt - folk er forskjellig og takk for det! Hadde vært kjedelig om vi var helt like. Ja vi har våre "things" som vi har som  internt som er veldig gøy - men jeg liker mitt og han liker sitt. f.eks jeg liker kdrama og han liker wrestling og that is okay! Fordi jeg følger litt med og prøver å skjønne, dermed så er jeg også litt med og hører på når han snakker om det - han gjør det for meg selv om jeg ikke alltid merker det. :P Det er blitt så naturlig liksom. Er veldig morsomt.  Jeg takker for at han holder ut med meg i onde og gode dager, Jeg takker for at han sa ja til meg sa jeg spurte om han ville forlove seg med meg <3 Jeg takker han for at han er den han er og jeg er sikkelig stolt av han <3  Jeg takker for at han elsker meg for meg, fordi jeg elsker han for han <3 Den følelsen inni meg er så stor, og så vanskelig å forklare med ord, jeg vil vise det, holde hånden hans, le, tulle, beskytte, klemme... være der.. <3 Jeg kan ikke få sagt det nok. <3 Jeg vil rope det ut i verden!

13.07.10 - 13.07.17 og flere år skal det bli ;) <3


 

HAPPY B-DAY!

  • 19.06.2017 - 10:10

Idag fyller jeg 22år. Hipp Hipp Hurra for meg! :D
Jeg skal ut å spise lunsj med Mr.PandaCat, Pappa, Lillesøs & vennina hennes.
Etterpå er det å skrive mer, høhø. Yey.

Men that is how it is.

Forlovelseshistorien.

  • 17.05.2017 - 12:56

jeg vet ikke med deg, men jeg syns det er ganske morsomt å fortelle hvordan det gikk til at vi ble forlovet. Og jeg tenkte at jeg kunne dele det på bloggen i samme slengen. 

Det hele startet med at jeg hadde gått rundt å tenkt ganske lenge på at ...jeg begynte å bli utalmodig, fordi vi hadde jo snakket om å forlove oss. Ganske lenge.
Jeg hadde hintet med hvordan jeg ville ha det...og hvordan jeg ikke ville ha det. du vet, typisk jente-snakk om hvordan drømmeforlovelsen skal skje. 
Men, jeg er utlamodig og det så ikke ut til å skje snart. Så. Jeg tok saken i egne hender. Det gjorde jeg, veldig spontant også! Lørdag 13.mai, så bestemte jeg siden at det var så varmt og klamt i leiligheta at vi kunne ta oss en tur ut. Jeg tok med meg gamleringen til samboeren min, i samme slengen og stappa den nedi buksa, i håp om at han ikke merket noe som helst. 
Det skulle vise seg at han ante ingenting.
Vi gikk rundt, sang disney sanger, tøyset og lo...fanget noen Pokemon her og der.
Så etter en stund, ble jeg litt lei av det og utalmodig igjen..og en smuuule (les, MYE) nervøs. Litt kvalm i magen til og med.
Litt stressa, litt angst, tenk om- tenk om han føler seg pressa? tenk om han sier nei? hva skjer da? Y'know worst case scenario.
Vel, vi gikk ned til ene delen av "brygga" der det er en  stop en kan sette en lure- for å kunne fange Pokemon i sittende stilling i 30 min. Jeg trødde jeg skulle svime av.
Så...ette en stund, da sole gikk sikkelig ned... spurte jeg veldig causuall "Du...kan ikke du fange denne pokemonnen for meg..." dette skjedde typ 2-3 ganger...
Men han merket noe, jeg hadde lagt ringen oppi handa, å stappa tommelen der så han ikke så det. Han lurte på om jeg var kald, men jeg ville ikke at han skulle varme meg. Neida, det gikk fint. 
Men det har seg sånn at når jeg blir nervøs...så... smiler jeg veeldig som om jeg har gjort noe... og han lurte fælt på hva jeg drev med.
Men, jeg ville ikke spille kortene just yet.
Så, da han skulle hjelpe meg å fange to Pokemon til.
Hoppet jeg i det.
Han snudde seg og jeg hadde gamleringen hans i handa, sittende vedsiden av han.
Ser på han og sier "Vil du gifte deg med meg?" sikkelig fort og rød i kinnene, nervøs...
Tror jeg aldri har sett han så forvirret ut i hele sitt liv..
"Hvordan har...." 
Han skjønte ikke at det var ringen jeg tok med....
Eller hva jeg skulle..
Men da det begynte å derme for han hva jeg ville..
Ser han på meg, smiler og sier "Ja... det vil jeg " <3


/ Jeg elsker deg. Mr.PandaCat <3

Jeg må fortelle dere noe...

  • 14.05.2017 - 00:04

Ja. jeg må jo informere dere om noe. Noe som er veldig spennende og veldig rart...Men også veldig bra på samme tid. Jeg er glad, jeg er litt gele...jeg er litt...glisete og har sånn sommerfugler i magen... Men samtidig er jeg helt rolig...fornøyd. Alle mulige følelser på samme tid.

Vi har forlovet oss!

Det kommer helt spontant og jeg må medgi at det var veldig spontant, men også helt rett.
Ringer har vi ikke skaffet oss enda. men dette fikser vi på mandag.
 

I'm running to him.

  • 24.03.2017 - 17:30

Når dere leser dette har jeg gått ut.
Jeg har gått ut for å kunne møte Mr.PandaCat.
Eller, først skal jeg på postkontoret.
Men, så skal jeg løpe og kaste meg i armene hans og klemme og ikke gi slipp.
jeg kommer til å gråte.
Men jeg kommer til å gråte av glede.
Jeg elsker han så høyt. 
 

Today and tomorrow

  • 23.03.2017 - 21:01

Tenkte jeg skulle oppdatere litt. Her går det greit, dagen idag var ok.  Trengte ikke å stå opp såpass tidlig. Sto opp kl 10:30 for jeg hadde time fra 11:00 - 14:30, Skulle egentlig ha time til 15:00, men vi ble ferdig tidlig.

Så gjorde jeg veldig lite når jeg kom jeg, sovna kl 19:00 og våkna nå nettop. Føler meg som det trollet. haha.

I morgen så ser dagen sånn ut:
09:15 - 11/12:00: Drama
12+ elns ove.
Stå opp, og drive med prosjektet jeg har tenkt på. Skal holde på med DIY diamond panting :3 (google it.).Fordi jeg er for lat. høhø.
Eller hvis jeg orker, driver jeg med oppgava mi..

Rundt 17:00 - 18:00 så skal jeg ned på butikken og hente en pakke også møte kjæresten <3 Gleder meg sånn! Savner han så veldig.


Dere må huske å besøke bloggen hans! >http://www.mrpandacat.blogg.no

Mr.PandaCat har fått seg blogg!

  • 20.03.2017 - 01:19

Dette er kanskje litt rart å si. Ja, litt egentlig. Men også litt gøy :D Samboeren min som dere kaller Mr.PandaCat, har fått seg blogg.
Dette er gøy og jeg håper dere vil følge han, der kommer det hverdag, politikk og masse annet morsomheter! 
 Trykk her >http://mrpandacat.blogg.no/

Jeg håper du følger oss begge videre.

Beauty and the beast, kjærlighet & annet.

  • 17.03.2017 - 22:59

I kveld, så så jeg Beauty and the beast - live remake. Noen syns ikke Emma Watson passer som belle, eller at  sangene ikke passer. Men, på dette punktet er jeg veldig uenig. Jeg er en sikkelig sucker for disney og kjærlighet, med en dose humor. Jeg forelsket meg i alle sangene, dog denne filmen var tekstet og noen ganger syns jeg at teksten ikke hang på grep i følge det som ble sagt/sunget. Men, foruten om noen småpirk, elsket jeg alt...Jeg sitter igjen med en følese av at det ikke skulle ha sluttet. Jeg gråt faktisk en skvett et par ganger, jeg kjente på følelsen, lengselen...kjærligheten en føler og hva en gjør for hverandre. Jeg kjente på det, fordi jeg savner samboeren min så inderlig. Jeg elsker han så høyt, at det fysisk gjør vondt i hjertet mitt at han ikke var med på kinoen ( dette er vår type film å se ilag + andre forskjellige)...og det gjør vondt at han er så langt unna...<3 

 

7 dager igjen. Jeg skal klare det, om 7 dager akkurat på denne tiden. Har jeg han her, da kan jeg ligge i armene hans og kose meg <3

 

Nå skal jeg strikke litt og se modern familiy...eller kanskje jeg skal høre på Beauty and the beast på spotify? <3 Er helt frelst jeg altså. 
Desuten, så har jeg fri.^^

Nå drar Mr.PandaCat på tur!

  • 10.03.2017 - 10:00

Når dette postes så har Mr.PandaCat dratt, han setter først nesen sin mot Halden der han skal sove over hos bestekompisen/broren (som han kaller han) også setter han nesa mot Oslo, 05:00 om morgenen for å rekke fly og greier. Gjett hvor han skal? Han skal til York, så det blir spennende.  Han har lovet å oppdatere meg og ta masse pauser, fordi en skal ikke gjøre fult ut når det er såpass langt han skal. Spessielt ikke når en er såpass ny i langkjøring selv om jeg vet han er veldig flink!. (Ja , jeg vet at du også leser bloggen min ;) <3 

Jeg gruer meg max til å være uten han <3 men samtidig så jeg gleder meg til å strekke meg ut i senga som den fødte sjøstjerna jeg er og sove så lenge jeg vil :P ( har langhelg fra fredag til tirsdag). Jeg har også handla masse digg til bare megselv c: Også bestilt noe i posten, gjett da? Bøker! :D Haha, uff. Gått banaas idag. men shh! 

Jeg kommer nok til å oppdatere hva jeg bedriver med og kanskje fortelle hva Mr.PandaCat gjør. Han skal være borte fra 10.Mars til 28.Mars. Ganske lenge spørr du meg, men han skal innom sverige og sånt :D så da blir jeg glad^^

Barndomsminner.

  • 11.01.2017 - 16:01

Når du har husket en serie ..og bare husket bruddstykker og ikke sammenhengende ting. Også plutselig opdager den på youtube og barndomsminner bare demrer inn.... <3

Superrar dubbing, men bardomsminner...hadde ene episoden på VHS <3
 



<3 Aw. Snøhvit og Prins Richard <3

Sein julegave

  • 02.01.2017 - 10:08

Fikk sein julegave av samboeren<3 kjempeglad!

Julaften <3

  • 25.12.2016 - 17:45

Idag er selveste julaften.
Dagen for  tre nøtter til askepott før vi på løpe til kirka.
Dagen til å fylle magen med godteri før frokost.
dagen der vi koser oss max alle sammen.
Ingen søskenkrangling.
Ingen sure miner.
Bare fryd og gammen.
Kanskje nissen kommer på besøk?

Jeg er kjempeglad.
Samboeren gjør sitt og jeg gjør mitt. Vi feirer ikke sammen. Men det gjør ingenting.
Jeg gleder meg så mye til å se folks ansikt når de åpner gavene, det er faktisk det + maten som er alt.. jeg liker selv å få gaver, men jeg elsker å se dr andre i familien sitt ansiktsutrykk, fordi da vet jeg at jeg har truffet blink.


Creds til meg. hoho.
Har desverre ikke noe julebilde. men ja :)
 

Nå er julepynten kommet opp.

  • 05.12.2016 - 17:09











As we speak er det også ledlys oppå bokhylla som skifter farger.
Ledlys i vinduet på soverommet
En nisse og en engel som skifter farge
to duker og hjemmelaga pynt. :D

 

Kjærestetur, julegaveshopping og alt mulig.

  • 03.12.2016 - 00:16

Da er vi i Ålesund, vi skal handle julegaver, ta bilder, spise god mat og kose oss. Reise bort fra kaos og styr.  Vi kommer ikke igjen før mandag, så blir lang helg. Deilig!

Fine bilde av fine kjæresten <3 får et snev av julestemning bare å se på det.

Mer oppdatering kommer i morgen kveld, god natt.

Meg & Mr.Pandacat

  • 11.10.2016 - 23:54

For mange år siden...tilbake til april 2010. Så viste jeg ingenting. Hadde noen fortalt meg alt som ville skje derifra, hadde jeg ristet på hode og sagt "Nei, nå tuller du vel." Jeg var ilag med X, hadde vært det i et par..uker? Husker ikke helt. Da jeg møtte Mr.PandaCat for første gang. Jeg var ikke så veldig intressert i å ha øyekontakt med noen jeg hadde null peiling på hvem var. Jeg var så shy, stirra bare på skoene mine og uttalte et bittelite "hei."  Det var ikke mer en det.. 5 minutter. 5, viktige minutter skulle det vise seg å bli.

Da X slo opp med meg, på min komfirmasjonsdag. 15.Mai. Så hadde jeg allerede Mr.PandaCat på facebook. Husker ikke når jeg ble venn med han på fb, hadde rett og slett glemt hele greia. Dagen etter det hadde vært mye tårer og snørr...Så var han min Ridder i skinnjakke? Haha. De månedene han var der for meg og meg omvendt... De betyde så mye for meg. Msn-chat til 05 , uansett om vi begge hadde skole, han var der for meg på melding om jeg så bare sa "Skjer?" og han fikk meg til å få latterkrampe selv om jeg gråt pga X. 

Måndene gikk.. vi møttes et par ganger..Jeg hadde jo ikke akkurat peiling på hva flørting var, men vi flørtet vel på vår egen sær måte. jeg ble gladere, begynte å glemme X og fokuserte på den tiden jeg fikk med Mr.Pandacat, om det var de små møtene vi hadde som var superkleine og rare eller alle de meldingene som varte fra vi sto opp til vi gikk og la oss.. <3 

Når jeg ble forelsket...aner jeg ikke. Jeg ble bare varm inni meg når han sendte melding til meg. Og en dag i juli når jeg var på besøk hos en venn, midt på natten,, fikk jeg en liten random beskjed "Jeg liker deg"  og jeg skjønte Ingenting...ærlig talt måtte jeg se på den korte teksten en stund med hjertet i halsen og be han forklare litt nærmere på hva han mente med det.  Han forklarte seg så godt han kunne, ikke at det hjalp noe for meg - jeg skjønte ikke at noen kunne like lille, shy, rare meg liksom. Måtte ty til hjelp og forståelse av vennen min der og da, som bare så dumt på meg, himlet med øynene og serverte meg "Duuh, dere har flørta såå lenge nå altså." Da ble jeg sikkelig tomtat-rød i ansiktet. Jeg klarte å få et svar som sikkert kanskje ikke var så gjennomtenkt. Men jeg husker litt at jeg sa jeg likte han også.

Etterpå var det ingenting mer med det...Jeg kom hjem igjen med vennen min (vi besøkte hverandre hos hverandre den sommeren). Og en av dagene, så ble det mye flørting og han skulle "hive meg utti vannet"  - seffølgelig på tull, men jeg litt redd som jeg var - klengte meg fast. Når jeg tenker på det, så var det sikkert planen hans. :P Han skulle prøve å kysse meg men jeg fikk panikk, fordi jeg trodde han skulle hive meg utti vannet igjen eller hva det var han skulle (jeg fikk det for meg)..Så..heh. jeg sparka han i skrittet..og løp min vei.. hah. Så rar jeg var... og dum.  Jeg gråt og ba om unnskyldning. Han godtok den.

Etter et par timer så...tok han intitativet til det igjen...det ble liksom bare...kyss. Jeg tror jeg var rød som en tomat, jeg kjente den rare gode følelsen fra magen og til hjertet.. Det var da jeg visste selv at om han kom til å spørre meg om å bli kjæresten hans, så ville jeg nok svare ja... selv om jeg var usikker på 'kjærligheten'. Den gang.

Vi har nå vært ilag i 6 år og 4 måneder den 13.07.16. Det er dagen alt falt på plass, jeg var trygg, glad, jeg kunne være meg og viste at han ville elske meg for den jeg er.  Vi har allerede kommet over masse krangler, masse valg, jeg ble mobbet 1år som nesten tok knekken på meg igjen.  (Jeg var mobbet tidligere også). 

Vi har nå begynt vårt 3år som samboere og jeg trives så godt med det og blir alltid veldig glad når han kommer tilbake fra politikk eller hva enn det er han driver med. Vi har kommet oss over alle 'bumpes in the road' og jeg er bare glad for det... jeg kan ikke se livet mitt uten han. Jeg trodde aldri jeg ville komme til å si "jeg elsker deg" . Men det gjør jeg, Mr.Pandacat, jeg vet du leser dette - Jeg elsker deg, din rare, gode, merksnodige, søte tulling. Min tulling vel og merke <3   Vi kommer over alle krangler som egentlig er småting når en er sliten og lei og jeg vet du er der for meg alltid, selv om du sover og selv om jeg sover. Jeg er glad jeg sa ja til å være din kjæreste <3 jeg bare hadde ikke i min villeste fantasi trodd at vi kom til å nå så langt som vi har gjort.

Dette er vel vår historie, forkortet vel og merke. Men Det er min og Mr.Pandacat sin. Den er merkelig, rar og kanskje ikke verdens søteste historie. Men dette er oss, en del av den. Og jeg ser fram til årene framover fordi jeg vet at jeg har deg og du har meg. 

"I'll walk through heaven, hell, fire, land and sea - just to be with you" <3 

UPDATE: Samboeren skal ta lappen.

  • 21.09.2016 - 14:20

Tenkte å kjapt oppdatere dere.
Samboeren har fått lappen! :D :D :D 

Lille meg begynte å gråte av glede (på hans vegne).

Sambo tar lappen.

  • 21.09.2016 - 12:00

Akkurat på denne dagen - rundt om snart...så skal min samboer ta lappen. Jeg har allerede ønsker han lykke til via facebook, ansikt til ansikt, melding på mobilen ect ect. Hehe. Viktig å vise støtte! 


Jeg har troa på at han klarer dette <3
Nei. Jeg vet han kommer til å klare det. selv om han gruer seg masse masse.
Elsker deg <3 (vet du leser dette, Mr.PandaCat :D <3)

Jeg føler meg som verdens heldiggste

  • 20.09.2016 - 00:34

Ja, jeg gjør det. Jeg er ikke rik, jeg er ikke akkurat det du kan kalle populær eller supergeni. Jeg er heller ikke verdens peneste supermodell du kan tenke deg. Men, Jeg har verdens snilleste samboer.  Vi ble sammen 13. juli 2010, Da jeg i underkant av en måned hadde blitt 15 og var "ready to go" - og satse på kjærligheten igjen. (som det så fint heter). Jeg er en merksnodig liten jente på 1.50. Jeg var "dumpa" via den gode gamle MSN, på grunn av at den personen ikke fikk sex - fordi guess, jeg var ikke klar. Så. Han var teit. Men jeg var fortsatt fryktelig sønderknust.. 

Men et vennskap som knyttet seg som et bånd, et sterkt et... som ble noe helt ubeksrivelig, seffølgelig ville jeg ikke tenke at jeg kom til å få noen kjæreste "ever"... Men da han spurte meg...viste jeg at jeg ville seffølgelig si ja.. <3  

Her er vi nå 6år og 2 mnd senere. Fortsatt like tullete og søte som vi alltid har vært.  Jeg bare tenker på hvor mye han gjennomgår pga meg.  Jeg er mørkredd, husredd, tror jeg har angst, jeg er en smule paranoid av meg..og nå dette med panikk-anfall som jeg ikke klarer og styre og bare ender med å gråte fordi jeg får enda mer panikk oppå panikken. Han tar vare på meg med matofrgiftning, holder bøtta, stryker meg på ryggen.. Er med meg til legen, fordi jeg hater legebesøk så sterkt. Jeg er sutrete og cranky ved mensen, han tar seg av det. Til og med kjøper bind til meg uten å mukke, han spør bare "Hva slags bind ska du ha? det er det lila, ikke sant?" 

Jeg klarer ikke se meg uten han, uten det livet vi har bygd opp. Støttet hverandre, jeg tror ikke jeg hadde klart alt så godt ved mobbing og alt slitet - uten han. He's my rock.  Det var en gang han våknet ved meg i et mareritt, fordi han ikke fant meg... han gikk gjennom flammer, hav, helvete, himmelen... for å finne meg.,.. men han bråvåknet da han ikke gjorde det... Jeg tenker at jeg og vil gjøre det samme. 

Han gjør meg så glad, så veldig glad. Han vet hva jeg liker, holder meg når jeg gråter over eventuelt en bok, ringer meg når jeg trenger han og er der for meg uansett hva.

Det å være borte fra han er det vondeste ... da jeg dro til bodø, for å være der i 12 dager uten han... kjente jeg at det gjorde vondt, vondt i magen, hjertet, hode.. det var som en del av meg svikta. Da han var på vei  med flyet, dro jeg opp..satt der i 1,5 time og ventet... og da han kom gjennom gaten... slappe jeg alt jeg hadde og bare sprang i armene hans og gråt... vi begge gråt.. Der var som om bitene hang sammen igjen.. Ying og Yang... <3

Alt det vi har opplevd sammen.. det er så mye og jeg er fortsatt like glad i han, nei. Jeg elsker han så høyt <3 
Selv om han går meg så sinnsykt på nervene over alt mulig, så er det i armen hans jeg vil ligge i..når jeg lukker øynene og skal sove. 

Jeg er så heldig å bli elsket så høyt.. og jeg selv prøver også å huske ting jeg vet han vil like, si ting som jeg vet viser at jeg har skjønt noe av det han ser på av wrestling, dokumentarer, historie.. Vi begge prøver. 

Jeg bare.. skriver dette fordi jeg tenker på at en burde gå en runde og tenke litt på dette no å da.. jeg er bare så djevelsk heldig og det er godt å kunne kjenne på det en er så heldig for... å ha en så morsom, søt, fantastisk kjæreste/samboer som han.  Han vet å få meg til å få latterkrampe til jeg får vondt i magen, Han vet å sette på mummitrollet og lage en flaske med sykt varmt vann ved mensen eller matforgiftning .. Han går ned kl 7 om morgene sånn at jeg kan få i meg noe salt og cola fordi han vet det hjelper.

Han er sikkelig super duper irriterende, men han er også verdens beste kjæreste <3 
Image result for i love you to the moon and back

13.07.2010<3

  • 13.07.2016 - 07:42

Idag er det 6år siden jeg bli sammen med verdens beste kjæreste <3 som også er samboeren min og vi går inn for 3år med samboerskap i august. Elsker han så kjempe høyt!<3 alt vi har opplevd. Alle krangler, kos gledes moment. Som f.eks da jeg dro til Bodø og han kom opp 2uker etter sprang jeg i armene hans og gråt sammen<3 vi hater å være fra hvert. Det svir alltid. Jeg gleder meg hva eventyret har for tur nå ,som er Bergen og skikkelige feiring av 6år sammen :-) jeg legger ut bilder og oppdatering på instagram så om du viø følge meg : lillepandaen

Og kjæreste jeg vet at du leser bloggen min. Takk til deg for å ha holdt ut med meg så lenge, for jeg kan være irriterende, sta og.. hva var det msnnny sa om Ellie i istof? Nettopp den setninga. Det er oss to no latter whst<3 a little mad but its okey^^

Tanker...

  • 04.06.2016 - 23:21

Av og til sitter jeg og funderer på ting som hvordan hadde livet vært uten min fantastiske samboer, hva hadde skjedd hvis jeg ikke gikk nedover akkurat den veien? hva hadde skjedd hvis jeg hadde gått til høgre eller gått ut?  Kanskje det er merkelige tanker jeg har,  Men av og til lar jeg tankene flyte og lete etter spørsmål og ting jeg lurer på.  Hadde jeg hatt det så bra? hadde jeg gitt opp hvis jeg ikke hadde hatt han? kanskje mulig...

Men også sitter jeg og funderer på.. hvordan i huleste heite han samboeren faktisk klarer å holde ut med all rarehetene mine, all sutringen, klagingen ...all bagasjen jeg har med meg som f.eks klaustrofobi, mørkredd, hussredd, ect ect - og hvordan i huleste han forstår meg så godt og vet hva som skal til ved den minste blikk eller bare måten jeg skriver meldinger på... han skjønner meg som en åpen bok ... a book he've learned by heart <3 Han vet hvordan han skal passe på meg når jeg er redd for den minste ting, han vet hvordan å få meg til å smile når jeg er på randen av rasseri, men han vet også hvor oppblåst og irritert jeg kan bli på han. 

Han er bare så forfærdelig fantastisk <3

og ja, jeg vet du leser bloggen min, verdens beste samboer <3

For å si det enkelt, i don't know what it is to love about me - for jeg er en merkelig sammensatt skrue, jeg har sikkert mange skruer løs og er så sær at det går ann å få det til - og jeg er overfølsom, kan bli sur og lei meg for ingenting...eller det er vel underliggende saker men yeah. Jeg skjønner det ikke, men tydeligvis så skjønner han det veldig godt og vet å få fikset et surt fjes til et smilende ett :) også er han litt rar han også. det er vel derfor vi passer sammen som et puslespill i guess...♥  Alle minnene, alle interne spøkene og det minste bevegelse så skjønner han meg, og jeg håper at jeg også skjønner han - fordi jeg prøver..så veldig hardt og støtte, beskytte, vise min kjærlighet og hvis det er noe som plager meg så holder jeg det ikke hemmelig; så en krangel eller to er bare naturlig... det å fikse det er det viktigste...

Nå skal jeg slutte å ramle, ble mye tanker og greier^^

Hva som styrker et forhold

  • 21.04.2016 - 22:08

Samboeren og jeg nærmere oss med stormskritt, (fortsatt et par månder igjen, da) til 6 år ilag. Dette er det lengste forholdet jeg har hatt og må medgi at jeg er stolt av det. Jeg skal ikke si at vi er perfekte because, we are not. Vi er et merkelig par vi to.  Men jeg legger til noe som jeg mener er styrken i forholdet vårt- hvordan vi har holdt sammen så lenge.

- Vi lærer hverandre å kjenne. Det er noe som har pågått i de (snart) 6 årene vi har vært ilag,det tar tid å lære hverandre å kjenne. Forstå hverandre på ulikhetene og godta dem deretter.

- Støtte hverandre i hverdagen.  Det er ikke alle som har det / har hatt det like lett og vise at du er der for personen gjennom tykt og tynt styrker forholdet mer en du aner.

- Finn noe dere kan holde på med eller  snakke sammen med ilag. Det kan være serier, filmer - noe som dere liker godt sammen.  Vi to liker LOTR og Hobbiten samt Mummitrollet og tom og jerry ect.. og det at vi kan sitte sammen og kose oss uten å stresse er en god ting.


- Ha din egen ting.  Du trenger ikke alltid å sitte klint oppi hverandre, dere kan sitte vedsiden av hverandre og gjøre completely different things og det gjør ikke noe. 

- Bli komfortable med hverandre.  Det er en nøkkel og slappe helt av og ikke uroe deg om du raper eller sier noe dumt fordi du vet at det gjør ikke noe.

- Latter. Jeg og samboeren kan sitte og tulle og kile og erte, det skaper glede og vi kan sitte å si "dust" "nehei!" "joho!" og vi høres sikkert ut som vi er teite små unger - men det gjør ikke noe.

- Ikke gå til sengs sint.  Jeg har aldri i mitt forhold gått sint til sengs, Om det har vært en dum krangel om.. gudene vet hva. Fiks det, si "jeg er glad i deg" / " jeg elsker deg" og men det når du legger deg.. dere får det så mye bedre når  krangelen er over og det er da godt igjen. <3

- Krangling. Det skjer og det burde skje (tåpelig sagt jeg vet). En kan ikke forvente at et forhold skal være perfekt og rosenrødt, noen ganger så kan en bli sint og irritabel - nødvendigvis er det ikke på grunn av kjæresten men kanskje noe annet..men det å krangle og komme til enighet og godta det og trøste hverandre (hvis en krangler til en gråter evt) .. det er dumt, men  krangling skjer, godta det og personen <3

- Ikke hold hemmeligheter. altså jeg sier ikke at du skal være åpen om alt hvis det er noe som du absolutt ikke vil at kjæresten ikke skal vite. Men tenk litt på det - kan hemmeligheten skade forholdet? kan det skade forholdet hvis det kommer ut? hva er hemmeligheten?  Jeg tror på åpenhet og jeg vil heller athan skal komme til meg hvis det er noe som har skjedd enn at det holdes hemmelig og jeg får vite det av andre. 

- Gjør hverdagen lysere. Det kan være en melding som viser at du tenker på vedkommende eller noe du har kjøpt.   Det viser at du tenker på vedkommende og er glad i h*n.

- Sjalusi. Det er et grønt monster og kan være farlig. Jeg vet selv at jeg er en sjalu type og blir fort det - men jeg stoler på kjæresten min  at han er trofast og  derfor er jeg også det.  Jeg kan ikke tenke meg noe værre enn en type som er utro men som forventer at den andre skal forholde seg trofast..  Trofasthet er også nøkkel, det er lov å si " hun var pen/sexy" ect. men det betyr ikke at det er fritt fram, du holder deg til den du er sammen med - hvis du vil ut og vil være med noen andre så slå opp først - ikke vær utro.

Oi.. dette skulle omhandle hvordan vi har lykkest.. jeg vet ikke helt om det funket. haha. Men nøkkelord er også å snakke sammen, ikke gå til sengs sint, plei forholdet, se det positive og hjelp til med å fikse det negative, en er ikke perfekt og har sine flaws , det må en godta.

f.eks jeg har klaustrofobi, er mørkredd, paranoid. det betyr at jeg er redd for å gå ut alene i mørket og være i små rom. Det betyr at jeg helst vil ha noen med meg foridi jeg klarer å distrahere megselv og fokusere på han fordi jeg vet han vil beskytte meg fra farene <3 Han har autisme/aspergers og jeg har lært meg å godta det ved å lese meg opp /forstå dette og hvorfor dette skjer ,han er også var for høye skarpe lyder, når jeg hører en høy skarp lyd jeg vet han reagerer på - så trekker jeg han fra det eller dekker ørene hans og får fokuset på meg. Vi hjelper hverandre med alle våre flaws og ting vi har med i bagasjen, men mest av alt vi er der for å lime sammen bitene til hverandre...

Det siste delen jeg vil si er at jeg er følsom så jeg savner samboeren min like mye som jeg alltid gjør? det er vel kanskje 'værre' fordi jeg er vandt med å bo med han. men dette gjør vondt, jeg gråt sist han dro til Roma i en halvtime.. fordi jeg vet at  jeg elsker han <3 og savner han fælt. Selv om jeg er glad for at han har sine ting (studentorganisasjon, FRP ect) jeg støtter det selv om at han  må reise her og der og det tar dager før han er hjemme, men det føles godt å springe ut i armene hans når han kommer tilbake, sist så klarte jeg seffølgelig å stå der og glise som en forelska idiot.  that's me. 

F.eks i Bodø da vi var borte 2 uker og vi skulle begynne samboerskapet så gråt jeg da jeg dro.. (dro opp 2 uker før) og han gråt også.. jeg hadde klump i halsen.. men da han kom med flyet ( jeg venta 2 timer for tidlig..ups) så slapp jeg alt jeg hadde og sprang og hoppet i armene hans,jeg og han sto og gråt, jeg klamret meg fast og nektet å slippe..så der sto vi å gråt denne gangen av glede..

men dette er ting som tyder på at forholdet vårt er et merkelig, rart og et forhold jeg er glad for at jeg har.. fordi følelsene har ikke 'dødd' henn.. 

 

"It's okay with me that you aren't perfect"

  • 01.04.2016 - 22:57

The big bang theory sesong 8 ep 1. 
Akkurat nå føles dette ut som verdens fineste og mest sanneste quoten jeg har på hjernen.
Jeg og samboeren har snart vært samboere i 2 år og ilag i 6 år til sommeren. Det er ikke mange på min alder som har, jeg blir 21 til sommeren mens han blir 23 nå i April. Ingen forhold er perfekte  og jeg vil ikke si at mitt er det heller. Vi har ropt, skreke, grint, ledd, poket, lagd grimaser, sturet , vært sinte, vært lei oss, sittet i stillhet.... ect. Vi har hatt våre ups'n downs. Men det beste er : vi kjemper oss gjennom dem - vi godtar hverandre for den vi er og vil ikke prøve å være en annen sammen, vi vil heller fikse på feil og hjelpe hverandre gjennom ting.  Når jeg griner fordi jeg er redd for at arb.kravet skal gå til helvete - så roer han meg ned med og klemme meg helt til jeg har grint ferdig. når jeg er så sint jeg griner så prøver vi å løse det - kanskje gråtkvalt fordi han begynner å grine på grunn av at jeg griner.  Jeg trodde aldri jeg skulle finne kjæresten jeg har idag, for snart 6år siden, da jeg nettop hadde fylt 15 år gammel og hadde vært i 1,5 mnd forhold med en dust, så viste jeg ikke at han var den rette for meg. Vi 'krangler' eller vi blir irriterte på hverandre men vi vil aldri gå til sengs sinte. Vi fikser dette her - finner en løsning... men begge av oss har våre flaws, jeg er ikke perfect.. jeg blir fort sint, jeg er emosjonell og sjalu..kanskje en smule pessimist til tider :) but that's okay~ fordi han elsker meg, og jeg elsker han <3  Jeg hater å være foruten han, kjenner det helt innerst i hjertet om det bare er for ei lita helg - eller ei uke, det er like vondt å si hade... som det var da vi begynte forholdet.

 

 

Jeg vet at dette innlegget kom helt randomt, men jeg kom til å tenke på dette... hvor mye han betyr for meg på grunn av den setningen. Den er ganske viktig å tenke på - forhold eller ei. En må gi og ta, godta og forstå, hjelpe hverandre over hindringer, sette sammen bitene som mangler på reisen.  
 

Nå er Samboer på vei til....Oslo..også Roma.

  • 05.03.2016 - 22:30

Nå er klokken 22:30 som betyr at samboeren har satt seg på bussen som skal føre han til Oslo, for og så 08:45 føre han på fly til Roma. Akkurat nå prøver jeg ikke å gråte, fordi det er jo sunt å være fra hverandre en stund.. det vet jeg. men gjør like vondt fordeom. Det er så stille her...uten han. Jeg kan ikke 'irriter' meg over småting som han gjør .. eller bare bestemme meg for å krype opp i fanget...  Trøsten er den at lørdagen, allurat presis 07:00 så skal jeg stå opp og være nede på stasjonen for å ta han imot igjen. Jeg gleder meg allerede. <3

 

Men jeg skal klare meg.. på mandag får jeg en oppgave som jeg må gjøre ferdig til fredag. Jeg har haugevis med filmer jeg kan se. Planen er å laste ned nyeste the big bang theory og shameless sesong 4-6 ..og eventuelt, hvor du har serier med humor i. Skriv dem ned!  ( NB. ikke Orange is the new black, jeg er ikke no' fan av den. ) men alt annet. kjør på. 

Desuten lovte samboer at han skal sende bilder og skrive til meg når han kan, og jeg vet at det høres teit ut - Men jeg trenger å vite at av og til så får jeg en laang melding med hvor han er, hva han gjør.. det roer meg.. og at han har det bra <3 Gjør avstanden mye bedre. 

Jeg elsker han <3 og det gjør alltid vondt ...den avstanden.. for 1dag, -1uke.. uansett....etter 5år og 7 mnd... så gjør det like vondt... å være fra han <3

Men jeg skal klare meg, og være sterk - for hans skyld - sånn at han ikke føler skyldfølelse og anger for å dra. fordi jeg vet at han har gledet seg til dette.

5år og 6mnd.

  • 13.12.2015 - 14:26

Idag har vi 5 og et halvtår. nesten ikke lenge igjen til 6år... 6 år a du...
Jeg sitter her med pensumbøkene og er ganske oppgitt, og jeg er glad for jeg har en så støttende og elsverdig kjæreste/samboer.
Selv om jeg er kjempeteit, griner av filmer/serier, maser og har et temprament det er til å hyle av. Så er han der for meg, hele tiden.
Jeg kan vekke han p natten viss jeg har maretitt f.eks eller bare får en redd føelse ( Det skjer) - han vil våkne opp og legge armene om meg, stryke meg over håret... og jeg vil legge meg til rette og sovne der <3  Jeg har jo sikkert tenkt på om jeg virkelig elsker han - at det bare er affection jeg snakker om.
Men senest igår hadde jeg tårer i øynene og fikk det savn-suget i magen.. bare faktumet at jeg tenkte på at ... vi ikke skulle være sammen i 9 dager.
Vi har klart værre... og jeg HATER det.. å være vekke i fra han, vet jo at jeg kan nå han når som helst via mobilen.. men det er ikke det samme...
Så, jeg elsker han. <3
Nå fikk jeg melding  at han er på vei hjem fra julebordet, han tok med seg pinnekjøtt og ribbe-ribbesvor til meg :'D siden de fikk lov å ta med seg  rester.

Wii! Men, nej følelsene er de samme som de alltid har vært.. <3 kanskje litt teit at dei ikke har dabbet av? vet ikke jeg.
Jeg vet bare at jeg har verdens beste kjæreste som er på vei hjem til meg akkurat nå når jeg skriver dette.






Har du noen spessielle i livet ditt?
- Har du lyst til at jeg skal skrive om ting som har skjedd i forholdet vårt? Sånne morsomme, flaue ting. Ikke sånne intime x)

5år med verdens beste<3

  • 13.07.2015 - 01:15

Da er klokken over midnatt, som vil si at datoen har slått over til 13.Juli, og idag er en spessiel dag for oss, altså samboeren og jeg <3
Fordi idag 13.juli - har vi 5 år ilag <3 vi ble sammen dem 13.07.10. Det er ganske sykt å tenke på at det er 5år siden.. o_o



Pakking, Stress, smilehull.

  • 28.07.2014 - 22:19

Dagene nærmer seg med stormskritt, og jeg er omtrent ferdig med å pakke - ,mens kjæresten ikke har begynt enda xP
Vi har faktisk fått oss leilighet på 39 kvadrat. Happy kid med store smilehull no ja!
Jeg var veldig redd for at vi måtte opp i 8000 til 9000 kr i leie - men fy søren vi var heldige! vi fikk en som var på ca 5900 kr.
Det kan vi faktisk leve med!
Men jeg syns dette er stress alle tankene om hvordan vi skal pakke inn i hengeren, hvordan vi skal reise...hvor lang tid det tar...
og mest av alt.. hvor lenge jeg skal være alene i den nye leiligheten. Jeg er husredd og mørkredd.
Ja, jeg sa faktisk det... og det er helt sant. Ikke noe gøy - Jeg får ikke sove  uten lys -evt uten kjæresten <3
føler meg ganske teit..tough. Men sånn er det. Jeg takler ikke å gå ut med søppla på kvelden fordi jeg får hjertebank og hylende panikk og tanker som omtrent får meg til å bite meg i hendene..
Men,men. Jeg bådergleder og gruer meg til å flytte, jeg mener. jeg flytter jo... ca 18t unna. ..mesteparten av familien...<3
Jeg kommer til å savne dem enormt, så jeg kommer nok til å snakke med dem hvertfall hver dag - det er bare sånn jeg er.
og komme hjem til 1 eller 2 ferier. Herlighet, hadde jeg ikke dratt med kjæresten tror jeg at jeg ikke hadde klart meg.
fordi, jeg nevnte husredd, mørkredd osv...ikke bra kombinasjon.
Men, nytt kapittel 10 august - da tar jeg over leiligheta der oppe^^
Ganske kult!

 

Den lille Pandaen c:

Jeg er en veldig rar, sær og ikke så høy skapning. Jeg elsker bøker, serier, filmer, kpop, anime, manga og så mye annet. Samboeren er like gal som jeg, så det passer meg veldig bra :) <3 Vi har vært sammen siden 13.07.10 og har to små puser som heter Lyra & Apollo. Jeg skriver om min hverdag, kattene, bøker og alt annet som opptar meg.

Følg meg

Søk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits