Ingen kom...

  • 07.11.2017 - 23:25

Idag har vært full rulle, så jeg selv har fått kjent på hvor sliten jeg har vært, hvor angstfylt jeg har vært. Jeg har ringt og fått ordnet, vært og hadd skole-framføring som jeg skjelvende og redd kom meg gjennom, var hos legen og gjorde diverse. Spist litt mat og slappet av. Før jeg bestemte meg at, ja hvorfor ikke, jeg drar til en sosial samling, det hørtes kjekt ut. Spillkveld, en ting som jeg faktisk tenkte at kunne gå bra!  Selv om jeg kjente på presset, på angsten og sånt - dro jeg med kjæresten. Men i forkant, hadde vedkommende skreve på klassesida vår, eller klasserepresentanten spurte om noen ville finne på noe på tirsdag aka denne tirsdagen., 13 stk var intressert.  så skrev vedkommende hva som han inviterte til og lagde til og med kahoot quiz til denne kvelden. Jeg trosset angsten å dro, men dette er ikke en selvskryt post. Nei. det er rettet mot noe annet. Og nå skal du høre, hva jeg snakker om.

Image result for No one came party
Det var bare jeg og kjæresten som kom. Kjæresten hadde ikke engang trykket innpå, fordi han ikke kunne det. Men vedkommende skrev at en kunne ta med seg venner, så jeg tok med kjæresten. Vi var 3 stk. håpet var å få det til å bli vertfall 10stk, men det var bare vi. og det syns jeg er råttent, når 13stk faktisk melder interesse, så kan de da f.eks skrive at de ikke kan komme likevel, ikke gi falskt håp. Jeg vet hvordan det er å bli latt i stikken, hvordan når du venter på noen og har gledet deg, men det skjer ikke. Du kjenner den vonde, ekkle følelsen? Den følelsen som gnager og gjøres om til negative tanker? Akkurat. Jeg er på en måte glad for at vi dro, fordi vel- da kom værtfall vi. Jeg som er veldig usosial av meg, pga depresjon og angst. Jeg ble sint på min egen klasse, at ingen kom. Forutenom meg og kjæresten. Hadde jeg ikke orka... da hadde han sittet alene. 

Trodde kanskje det kom noen etter f.eks 1t, fordi folk er treige.. men klokka ble 19:00 da vi kom, 20:00....21:00...og til 22:30, som var da vi dro, fordi vi skulle handle paracet og lyspære. Men fy søren så dumt av folk, en kan da si ifra at en ikke kan i det minste! Vi fikk ikke spilt noe særlig, funker ikke å spille 3stk, når han hadde spill som var ment for mer en 4+ liksom. Så vi pratet værtfall en god stund, jeg lyttet vel mesteparten av tiden, men det var fordi de snakket om ting som ikke intresserte meg, men jeg fant litt å si uansett.

Blir bare for dumt å la folk i stikken. Det var 13stk intresserte pluss at vi er til sammen 40stk elns, i klassen og de fikk lov å ta med seg folk igjen. Så  vi skulle egentlig ha blitt flere... 

Image result for Sad
Nå har jeg fått gjort min utblåsning. Jeg er oppgitt. Virkelig.

Ukens..?

  • 28.10.2017 - 19:57

Jeg har tenkt å sparke i gang ukens-greier hver søndag. Men det jeg vil vite er: Hva slags ukens syns du jeg burde ha med?
Så langt er lista slik:

Ukens flause/kleinhet
Ukens Serie:
Ukens bok/lydbok:
Ukens oppsummering
Ukens mat/snacks
Ukens katteoppdatering

Litt usikker på annet jeg kan ha med! Så fyr løs!
 

hva søren er A4 fornoe?

  • 02.10.2017 - 22:51

kristin.blogg.no lagde en utfordring om A4 og jeg skal nå se på det fra mitt perspektiv.

Mange syns A4 er mann, barn, hund, hus you know. har alt på stell, alt er pent og pyntelig, ingenting er galt med livet.. Og når jeg hører dette tenker jeg, hvor sørens kjedelig er ikke et A4 liv? det tror jeg ikke at jeg har engang, for livet mitt er ikke A4. Ja, jeg har forlovede og 2 katter som jeg elsker høyt, en utdanning som står på vent ..(det jeg har planer om å bli) Jeg bor i et hjem med strøm&tv. jeg har det ganske som plommen i egget, vil mange tro. Men. livet mitt er ikke A4. Jeg har angst, jeg er mørkredd,husredd, jeg har dyskalkuli... Jeg sliter med å tilpasse meg på skolen fordi jeg er sjenert, usikker, jeg kjenner det og det påvirker angsten...denne angsten hadde jeg ikke for et par år tilbake...den kom etter masse dritt, det ble bestemt at jeg ikke skulle utdanne meg tild et jeg trodde, vennene mine jeg trudde var mine venner, viste seg otherwise. Dagene mine er ulike, noen dager er fæle, jeg sitter bare å gråter og klarer ikke helt å sette ord på det engang eller at jeg føler meg meh... bare orker ikke, motløs, vil ikke.. andre dager er det bra, jeg føler meg bra, det trykker ikke i brystet. Alt er ikke enda på stell, og jeg vet ikke hva som fører neste sving, det jeg vet er at jeg er aldri alene. Men et A4 liv der alt skjer på repeat, det vil jeg ikke, jo jeg har faste rammer jeg liker å forholde meg til, men jeg liker at forskjellige ting skjer....at jeg kan velge... at det ikke går igjen og igen, at det er forskjellige...små og store utfordringer som jeg ønsker å prøve meg på..rundt neste sving..Jeg har aldri vært concidered A4, den som har alt, vet alt en vil en gjør alt riktig, følger alle sosiale normer...men hvem vet egentlig hvem som er A4? Det er noen som igjen later som de er A4 fordi det er lettere sånn. Nå snakker jeg meg bort, men A4 føles litt ut som det samfunnet vil du skal være...men jeg vet ikke om folk faktisk kan ha en defisjon på en A4 person, og det er helt greit. jeg er ikke A4, eller anser meg ikke som det. Noen gjør det kanskje, eller ikke. 

Uansett hvordan du anser deg.
Vel forutenom om du mobber, viser ufyselige fordommer.
Foruten om disse, heier jeg på deg!
A4 eller ikke :)

En dårlig og en god gjerning.

  • 29.09.2017 - 21:52

Idag har jeg og samboeren opplevd litt forskjellig. Sånn i forhold til at jeg hadde sinnsykt vondt i hode og hadde en dårlig dag... så opplevde vi 2 ting. Vel, egentlig var jeg ikke der - på den dårlige gjerningen. Men jeg forteller bare det jeg ble fortalt av samboeren min.  og jeg har lyst å snakke om disse to som ble opplevd.

Dårlig gjerning:
Samboeren sitter i kantina og driver med sitt, oppgaven sin. Det er ganske tidlig, rundt 09-ish. Så plutselig får jeg en sjokkert melding.. og vi snakket sammen litt over melding. Det viser seg at en fyr fra 2.etasje på skolen hiver kaffikoppen sin som jeg antar hvis han har fådd fra kantina eller maskinene rundt om på campus - er uten lokk. Den faller i gulvet og kaffen renner ut over alt... det traff samboeren min nesten, og det værste var at  søppelbøtta var 30m unna så det er umulig at han "prøvde" å treffe søppelbøtta. Biblotekaren ble sinna og tok vedkommende med seg (hun var der ) inn til lærer eller annet.. det vet vi ikke. Den kaffen kunne ha vært veldig veldig varm... men det traff ikke samboeren, men vaskefolkene som hadde vært der 15minutt før måtte komme tilbake og vaske opp, litt oppgitte siden de skal vaske veldig mye. 

Fatter ikke hva folk gjør slike ting for, who knows...


God gjerning:
Vi var på butikken, jeg hadde egentlig en sinnsyk dårlig dag og ville bare dra hjem. Så står vi bak en eldre mann som får hjelp til å pakke ned plommene sine, og jeg er ganske sliten og føler meg litt distre, da blir jeg litt borte. Men så ser jeg, en lommebok og tenker at... er det hans? jeg kan da spørr.. fordi han ble flytta litt vekk der han fikk hjelp. Løp til han og spurte om det var hans. Du skulle sett hvordan ansiktet hans lyste opp. Jeg klarte bare å glise, følte meg litt dum, haha. Men han ble glad og takka. Samboeren smila bare og sa at jeg er en ærlig person. <3 hehe.


Disse to gjerne skjedde med mange timer apart, men en ser hvordan en liten god gjerning gjør med folk og hvordan en dårlig gjerning gjør med folk. 
Jeg blir noen ganger oppgitte over folk, som på nr 1. også blir jeg bare glad for at folk blir glade...på nr 2.  Det er mange som kanskje ikke ville ha gjort noe med lommeboka, eller værre... stjelt den. Men, da jeg var mindre betalte jeg 2 ganger for ei lita kvikklunsj fordi jeg trudde jeg stjal den x) Jeg stjeler ikke. Liker bedre å gjøre en god gjerning, spessielt når folk bli glade og det gjør noe for vedkommende, liten eller stor.

Life is tough darling, but so are you.

  • 27.04.2017 - 11:36

Jeg stod opp 10:30 i håp om å ha fått en epost som bekrefter at jeg kan legge bort mine bekymringer og senke skuldrene. Det har jeg da ikke. Ingen epost, bare reklame og dritt som jeg ikke bryr meg så mye om. Jeg sjekker eposten konstant i håp.... klokka er nå 11:17ish som jeg skriver det. Jeg er lei. Så drittlei av å gå og vente og tvinne tommeltotter. Jeg er så lei at jeg er redd for mitt eget studieløp..at det kan bli utsatt. Jeg kan kanskje ta et årstudium, men jeg har ingenting jeg har lyst å ta egentlig. jeg er maktesløs. Jeg skal ha et møte idag/i morgen med sånn velferdsutvalg fordi jeg syns dette her går langt over det som skal være lov. Jeg syns ikke det skal være lov å sette studiet til en person i fare, fordi en ikke ønsker å ta muligheten som ble lagt foram dem (på onsdag), da ville arb.giveren min faktisk ha meg der i praksis, både i mai og sommerferien. Men det nekter dem. Nope. 

 

De vil heller la meg dra til en plass jeg ikke er kjent, for å bo der i 1 uke og de 20 dagane...pluss at det betyr at de må betale for leilighet/hybel elns.  Det er ikke det dem har sag de vil gjøre. Men faktummet er at når dem nekter å la meg få dra til en plass der de slipper å betale og jeg er garantert plass ALLE dagene, da trenger de ikke bruke ord.

Jeg vet jeg sutrer. Jeg er bare så lei, jeg vil gråte...
Jeg venter på dette møtet...men Velferdutvalg-sjefen har MR. Så jeg vet ikke når jeg får svar. Og jeg er ikke sur på den personen. Jeg bare håper jeg får svar.
Dette påvirker meg. Dem sier at jeg skal "Gå hjem, slapp av, senk skuldrene ikke..tenk på dette..."  Faktummet er at jeg tenker på det, jeg tenker på dette hele tiden...jeg drømmer om dette til og med. Det ligger i underbevisstheten hele tiden, det graver seg fram...hele tiden...

11:30 Fortsatt ingenting. Er lei. så drittlei. :(
Ugh, jeg kan gå rundt å oppdattere dere om ønskelig...jeg kommer uansett til å sjekke gang etter gang.

Men tilbake til overskriften, jeg føler meg ikke slik som beskrevet...jeg føler at jeg er svak, som ikke kan gjøre noe...som bare helst vil rope, trampe og skrike.Jeg føler for å legge meg under dyna og ikke komme tilbake før alt er ordnet eller bestemt...Jeg vil bare sittte og grine...Samboeren vet ikke helt hva han skal gjøre. Han er forbanna, fortvilt og jeg tror han er lei seg. Mr.PandaCat har egentlig lyst å marsjerre opp på kontoret til dem det gjelder og rope "Se hva du har gjort ! hva faen er det du driver med!" Egentlig, så vil jeg det, men så vil jeg det ikke. Fordi det kan på en måte umyndiggjøre meg. Så vi får la det være med det....i guess.
 

11:35: Ingenting.
Det er søren meg ikke sundt å sitte å stirre på eposten, at det skal poppe opp noe.
Nå, skal jeg prøve å legge dette vekk og se The big bang theory og strikke litt.

1.April. En dag jeg ikke liker.

  • 01.04.2017 - 18:59

Du tenker sikkert. Hvorfor liker jeg ikke en slik fantastisk dag? Hvorfor liker jeg ikke en dag det er fritt for å lure folk i hytt og pine, med Oreokjeks med tannkrem eller andre sprell som folk kan finne på idag?. Sånne ting som ikke kan skade, er greit. Men det jeg ikke syns er greit, skal jeg faktisk gi en liste på og gi en grunn for, dere trenger ikke være enige med meg eller uengie. Dere trenger ikke engang lese dette. Dere kan stoppe nå. Vel? Du fortsetter å lese? Well, okay then.

♦ Tulle med graviditet.
Det er ikke greit. Å tulle med at du er gravid eller har mistet barnet du har i magen. Dette gjør bare vondt. Har lest om folk som later som de er gravide. Men de burde tenke litt på folk som er barnløse - de som, ikke med valg: ikke kan få barn. Eller de som har mistet et barn, både ved spontanabort, abort eller senere tid - dette er et veldig sårt tema...og personlig så syns jeg ikke at det er noe morsomt å late som en er gravid også er en ikke det egentlig. Selv om det er 1.april. Du kan heller bruke dagen til å tulle med oreokjeks med tannkrem, eller kake i ansiktet. Ting som ikke kan skade - på den måten. Men da når en tuller med slike ting - burde en vite om dette faktisk er greit også. hvis en person har gitt utrykk for at slikt ikke er morro, så la vær. Hver så snill.

♦ Hater/Slår opp.
Noen tenker sikkert ikke på dette i gjerningsøyeblikket. Men jeg syns ikke det er greit. At du sier at du hater vedkommende bare for gøy? Ville du likt å kunne få det slengt i trynet kanskje? Ville du likt å høre fra typen om at han eller hun ikke vil være ilag med deg lengre? Bare for gøy??? HAHA. liksom. Veldig gøy at  kjæresten din later som han slår opp, just for fun! YEEY. du hører sarkasmen sant? Jeg håper virkig det.  og at folk sier "Ååå, jeg hater hu...(insert navn) sååå mye." sånn at vedkommende hører det også sier du "just kiddin'" hva med at personen kanskje har problemer med å tro deg? Kanskje personen sliter med  selvtilitten fra før og du bare må ødelegge den ? bare sånn en liten bit bare?. Fordi ja det kan hende at vedkommende forstår at du tuller, men det kan også være at personen faktisk blir såret. Det er ikke morsomt, det er bare teit. Skjerp deg.

♦ "I forhold"
Jeg syns virkelig ikke det er morsomt å late som du er i forhold med noen på 1.April. Det kan jo hende at du faktisk har nettop blitt sammen med noen. Men hvis det er på tull. Why? hva oppnår du ved dette egentlig? Alle tror på deg eller 50/50 tror på deg og resten tror det er spøk? Hvis det er ekte, har du muligheten til å vente til 2.April 00:00 også. Ikke bare sette det der for å forvirre folk. Det er bare lame.

♦ "Jeg har (insert sykdom)/ er/har (pysisk/fysisk-dom).
Hvorfor i herrrens navn skal dette være morsomt? Å si at du har AIDS, ADHD, Kreft, ect? Hva oppnår du? Jo du oppnår at folk blir opprømt, lei seg, forvirret og kanskje sint. Dette når de ser det og eventuelt når de finner ut at du "bare tulla!" Det er faktisk ikke morsomt. Det finnes folk som  faktisk har disse sykdommene, noen uhelbredelig, noen som er helbredelige og andre som går på det psykiske som f.eks Angst, panikkanfall, Depresjon ect. DET ER IKKE GREIT. ferdig snakka. Du blir ikke årets morromann. 

♦ Ikke spill med følelsene til folk.
Nå har jeg nevnt litt av dette med  med slår opp og hating av andre. Men så tenker jeg på andre ting som kan såre folk. f.eks "Justin, vil du bli min kjæreste?" "JK" Eller "Gina, vil du gå på date med meg?" "JK, HAHAHHAHAH! L O L " <.< Hva faen er morsomt med det? Tenk om personen du skal liksom lure, liker deg? hva om han eller hun har ventet med å skal spørre deg også gjør du sånn? hvorfor? hvordan ville du følt det hvis ditt crush spurte deg på kødd? Hadde du ledd? hadde du blitt såret? Tenk før du gjør.

♦Falsk informasjon.
Nå tenker jeg ikke på ting som at "Dumle har fått ny smak, ketchup!! løp og kjøp" eller "Sørlandschips har fått vanilje is med hint av havsalt-chips." Nå tenker jeg på ting som faktisk kan sette deg og andre i fare. Som f.eks falske nyheter, falske viruser  eller falske tragiske hendelser. Dette kan gjøre folk redde og usikkre. Det finnes folk som later som at "(band) kommer til byen!" eller "(han/hun) og (han/hun) har slått opp!" eller ting som att "(navn) har dødd" eller annet. Det er ikke gøy. Det er ikke det minste gøy å gjøre folk redde og kan skade den personen det gjelder. 

♦Selvmord
Må jeg virkelig forklare at en kødder ikke med at en skal ta selvmord? Må jeg virkelig? Hva med at hvis din far, mor eller søsken hadde slitt med selvmordstanker? eller at det finnes noen som faktisk har prøvd å ta sitt eget liv før og er veldig usikkre på temaet? Eller at det å skulle si at du tar ditt eget liv - faktisk kan gjøre folk redde og sinte? og ikke minst fortvilet. IKKE MORSOMT.

♦ Aprilspøker som kan fysisk skade.
Dette er også et viktig del. Det å skulle erte noen eller ta en spøk som oreokjeks med tannkrem, eller tannkrem med krem? eller annet. Er greit. Men en må passe på at a) vedkommende ikke er allergisk. b) at det ikke kan skade vedkommende. La oss si at du...lager en trå som ved døren ikke sees og at vedkommende snubler i den? vedkommende kan komme til skade - en kan til og med hvis en faller hardt nok slå seg i munnen og det er ikke bra. Eller at hvis du replacer noe som er farlig, får vedkommende til å spise en skje med kanel. Det kan virke gøy, men det er faktisk sånn at kanel setter seg fast og er sagt at er farlig. Eller at du dypper handa til han sovende fyren i vann, eller fester personen slik at ballene hans kommer i klem - bare for gøy eller annet. jeg håper dere skjønner poengt.

Dette er nok sikkert ting som alle tenker. Dette er jo inneforstått at folk ikke gjør eller så tenker du at wow, hun lille Pandaen er virkelig hårsår. Nei. Jeg er ikke hårsår. Jeg syns bare ikke det er greit. EN kan tenke seg om to og tre ganger før en gjør ting som kan komme til å fysisk og psykisk å opprøre, såre eller forvirre andre.  Dette her var en sikkelig 1-april-rant fra meg. Jeg vil bare at folk skal tenke seg om, jeg leste nettop et par blogger som later som de er gravide og syns dette er kjempegøy fordi "ja, men de skjønte det jooo!" ja, kanskje det. Kanskje det gjorde det og kanskje de ble sure/skuffet/forvirret/sint/fortvilet fordi at du gjør det men bare later som en er med på leken. Virkelig tenk på dette, mens dagen fortsatt er ung og en kan bli lurt. Det er lov å lure andre, men pass på hva du sier og hvordan du gjør det.

 

NÅ. TENK. DEG OM.

Ei lita melding..

  • 23.11.2016 - 10:54

En liten melding på en epost kan gjøre en sikkelig lykkelig. Akkurat nå er jeg så glad at jeg kunne ha hoppet og skvist alle i rommet her, skal ikke gjøre det though. De er opptatte med eksamenen mens jeg skriver. 

 

JEG FÅR GÅ OPP TIL EKSAMEN.

vel, jeg må gjøre extra faglig arbeid, få det godkjent og være tilstedet på de 2 neste onsdagene. Men shit au! Jeg er så glad jeg datt ut av hele arbeidskravet. Hoho. :D Jeg har gruet meg, prøvd å tenkt positivt og bare tenkt "javel, hvis jeg ikke får gå opp nå..." Men jeg får lov!! Snille snille dekanen! <3 haha. mer arbeid. Men vet du hva? det gjør meg ingenting!  Aner ikke hva faglig arbeid, men men^^

Valgvake & praksis.

  • 08.11.2016 - 22:19

As you all know.... har praksisen tatt en 'ugly' turn og jeg har tenkt masse på at jeg kanskje ikke passa som bhg-lærer likevel. Men jeg har gått about tusen runder med meg selv og tenkt og tenkt så det knakte i hode ... Jeg har bestemt meg for å ikke gi meg - jeg skal bli barnehagelærer! koste hva det koste vil. Jeg har blitt tråkka på så mange ganger før, denne gangen er det ikke tid for å gi meg- Denne praksislæreren er en "bump in the road" og den skal jeg komme meg over. Men det svir, det gjør det... jeg gikk fra gråtkvalt, kvalm, svimmel til forvirret og nedtrykt...til rasende og frustrert... Nå er jeg mest sliten, jeg har vært veldig sliten sia dette her... og det har nesten tatt all motet fra meg. Men jeg er fast bestemt - stryker ho meg, så får jeg ta saken da - men nå skal jeg bare komme meg gjennom dette her. I morgen er det lederdag, så...jippi. MEN: jeg føler jeg har mer kontroll og jeg har gjort ALT som sto på den lista ho ga meg og jeg har holdt alle fristene. Så BÆ.


Over til annet. Jeg var å satt og så på Valgvake sammen med kjæresten. Dere vet at den kommer til ende i morgen og det er veldig spennende - vet jo at det står "vake" Men jeg har ikke ork eller mot til å sitte oppe hele natten også komme tilbake til lederdag m, 6,5t ... Jaja, jeg skal prøve å få dette til å gå som smurt. Eller, bedre enn sist. Håper jeg. Skal også ha veiledningstime i morgen og styrer-møtet aka avslutningsmøte på fredag.. så jippi. Men jeg kjenner jeg trenger tid til å slappe av...jeg er konstant stressa for tida... det ligger et trykk i halsen/brystet...og jeg vet at det kanskje er et stress og panikk-anfall som kanskje kommer....det gjorde det værtfall sist. Så... jeg får håpe at hvis det kommer - så kommer det i helga.  MEN, nå spolte jeg jo helt over i det jeg egentlig prata om ista.

Jeg syns det er veldig spennede å følge et halvt øye med Trump & Clinton. Jeg bare sier det - Jeg liker ikke Trump, han har tråkket ned på folk på så mange forskjellige måter at jeg blir bare helt oppgitt. Men jeg favoritiserer ikke Clinton heller egentlig, men sånn type hvis jeg skulle velge - vil nok pilen rette seg mot Clinton da. Sånn sett, utifra mine meninger.  Nå håper jeg at jeg ikke tråkker på noen tær, for det ønsker jeg iherdelig ikke.

 

 

Nå skal jeg ta å lese et par kapittel med kakao m/krem før sengetid.

Sviende følelse i hjertet.

  • 04.11.2016 - 14:54

Idag har ikke akkurat vært den beste dagen for meg. jeg har som folk har fått med seg, sagt at jeg trives - fult og helt på praksisplassen min.  Dette står jeg fortsatt på. Men, jeg har harr rettleiingsmøter der jeg har fått beskjed angående at jeg må jobbe med å slutte å være usikker i det teoretiske jeg gjør - og det skjønner jeg også, fordi det vet jeg jo at jeg må jobbe med.  Jeg vet jeg er selv usikker, litt redd av meg, overanalyserer ting til de grader og jeg bruker lang tid til å bli trygg og rolig på det. Jeg er en overfølsom sensitiv person og min personlighet har blitt endret og kanskje også brutt ned når jeg har opplevd mobbing, ting som har satt meg 3 steg tilbake og jeg har kjempet hver eneste jævla gang.

Men jeg har fått beskjed at jeg sånn omtrentlig ikke kanskje egner meg til å bli barnehagelærer pga det med ledelse ect, er noe jeg sliter med fordi jeg må bli trygg... Jeg er en usikker person og sånn er det bare... Jeg kan ikke bytte ut personligheten min med en som passer .  Jeg er flink med barn, dette vet jeg og jeg tar beskjeder på strak arm. Men det å skulle huske tusen av ting, lede folk i en kunstig situasjon der jeg føler at det bare blir.. hva er det rette ordet for det? Jo, det blir feil. Jeg er ikke sikker, jeg kjenner dem ikke,..  


Det er som et slag i magen. Jeg har vondt, det svir. Jeg har grått mine modige tårer idag ...  Jeg hadde møtet kl 10... da kl var 11. Så dro jeg hjemover, jeg taklet bare ikke.. det å få beskjed om noe jeg brenne for - at jeg ikke egner meg eller har MYE å jobbe med... men måten det sies på, føles som at jeg bare ikke har en sjangs å ta det igjen på...  og det er vel kanskje sant. Men det å få beskjed at jeg står i fare med å stryke...hele verden raste sammen idag... Jeg satt i tlf med mamma i over 1t, og hun var rasende.. istedenfor å pointe ut alt - skulle praksis.leder "lede" meg... men nei...  det hun sier er at jeg ikke passer...og at jeg må tenke lenge å hardt på om å jobbe med barn er noe jeg vil. DET ER DET! 

Nå er jeg sliten og lei. Jeg gråt så mye jeg slet med å puste og fikk nesten panikk-anfall. Så... Nå har jeg vondt i hode, men måtte bare få dette ut av systemet. Kan hende noen ikke forstår hvorfor tårene begynte å renne... Men det å ikke se meg som person, men bare "maser" om alt jeg må jobbe med... det å bli en leder er en tilvennigsak..noen er jo født til det, noen blir komfortabel med det...

 

Dagens utblåsning.

Hijab, Burkini og en dose frustrasjon.

  • 05.09.2016 - 15:49

Denne helgen kom jeg over to artikler som får meg til å vrenge leppa fra :) til et sikkelig :( fjes. hva slags artikkel tenker du?  Jeg ble så sint at jeg har ikke ord.  Mind you, jeg leste begge artikkelene fra begges sider og vil også legge dem til her sånn at du kan få lese. ( Denne må du vente på til slutten av innlegget mitt)
 

For meg, så er det veldig greit det med Hijab og alt det der. UTENOM burka. I form at vi ikke kan se ansiktet, problemet jeg har med det - er ikke klesstilen, ikke noen form for slik grunn - men jeg legger vekt på kommunikasjonen, En får problemer med å lese ansiktet til den det gjelder på grunn av dette - Et menneske skal kunne få kommunisere fram og tilbake,  da også lese ansiktsutrykket til den det gjelder. Jeg ser ikke på dette som noen form som truende, onskap - hvis en velger å bruke Hijab, burkini whatever - så skal de få lov til det, akkurat som vi får lov å gå i det vi vil og vi vil ikke dømmes pga det - hvorfor skal vi dømme de andre?

I denne artikkelen er det som at en frisør kastet ut ei jente med hijab når hun kom for å spørre  angående å farge håret. Det er noe normalt som jenter elller gutter gjør - alle gjør jo det for å sammenligne priser og bestemme seg hvor en har lyst til å farge håret. Men å bli kastet ut, på grunn av hujaben sin..fordi det handler om kvinneundertrykkelse ( ja, i noen land handler det om det ) , ondskap, islaminisme og muhammedisme. Hun jenta sier at hun føler seg norsk og ble krenka deretter. 

Dette skjønner jeg svært godt... en kan være redd for det en ikke vet noe om , eller har informasjon om. Men det å gjøre slik, i Norge - der Norge liksom skal være et fritt land for alle. OG hun frisøren fikk bot, nekta å betale den - pga hun mener hun har rett og er medlem av anti-islaminisme og ect ect.  Men det betyr ikke at denne kvinnen gjemmer noe i hijaben sin eller er ond, mennesker er forskjellige. Dessuten så kan hvem som helst gjemme noe i lommene, jakka, fletta - hvooor som helst. 

Denne dama står fram med fullt navn, bosted og bilde. Hun angrer ikke på det hun har gjort mot jenta som bare ville farge håret. De skal nå møtes i retten på grunn av at frisør-dama ikke vil betale boten hun fikk. Hvordan dette vil gå, vet jeg ikke. Jeg krysser fingrene for  Jenta. 

En skal få lov å gå rundt som en vil, legning, klær,, seksualitet.. vi skal være et fritt land. jeg ble bare så forbanna irritert av de to artikkelene.

Ja, jeg sa det angående burka, men det er på grunn av kommunikasjonen blir vanskeligere, en sliter med å lese ansiktsutrykket til den personen det gjelder.  En bare ser øynene, og noen ganger så lyver øynene.


Dette er mine tanker. Hvis dette blir et hatefelt på meg eller hvasomhelst. så får jeg vurdere å slette det.

www.tv2.no/a/8511116/ - Nektet hun jenta adgang.
/www.tv2.no/nyheter/8563684/ - Jenta forteller hun ble undertrykt.
 

Den lille Pandaen c:

Jeg er en veldig rar, sær og ikke så høy skapning. Jeg elsker bøker, serier, filmer, kpop, anime, manga og så mye annet. Samboeren er like gal som jeg, så det passer meg veldig bra :) <3 Vi har vært sammen siden 13.07.10 og har to små puser som heter Lyra & Apollo. Jeg skriver om min hverdag, kattene, bøker og alt annet som opptar meg.

Følg meg

Søk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits